Er tiden for bærekraft og sirkularitet forbi?

Plakat Planet B. av pxfuel.com
Endelig har bærekraft og sirkularitet blitt en del av dagligtalen. Men etter nok en varm og våt sommer er det flere som spør seg om det er nok å bevare miljøet eller om vi må bygge opp igjen bedre («build back better») skriver NHH-forskerne i Teknisk Ukeblad. Foto: pxfuel.com
Innlegg

23. august 2023 14:21

Er tiden for bærekraft og sirkularitet forbi?

Basal speiderlære forteller oss at man skal forlate leirplassen slik man finner den. Men hva skal man gjøre når leirplassen ser ut som et lite helvete allerede når man skal slå leir?

Endelig har bærekraft og sirkularitet blitt en del av dagligtalen. Men etter nok en varm og våt sommer er det flere som spør seg om det er nok å bevare miljøet eller om vi må bygge opp igjen bedre («build back better»).

Forskjellen mellom å bygge opp bedre og å bevare gjenspeiler betydningen av ordparet regenerative og bærekraftige løsninger. Enkelt sagt handler bærekraft om å bevare ved å finne en balanse mellom økonomi, miljø og samfunn. Regenerativitet handler snarere om å gjenskape miljøet til noe som spiller på naturens premisser.

Bilde av noen som vasker et speil. Foto: Pexels v.  Karolina Grabowska

Er vi klare for litt nakenhet?

Det blir sagt at rapporteringskravene på bærekraftsfeltet gjør at bedrifter må forberede seg på å være nakne, for økte krav om åpenhet gjør at fotavtrykkene deres blir mer og mer synlige, skriver Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen.

Det blåser nemlig en regenerativ vind over bærekraftsfeltet. I noen kretser er jo regenerasjon gammelt nytt – ansvarlige landbrukere har alltid hatt som prinsipp at de skal etterlate gården i bedre stand til neste generasjon enn den var da de tok over. Men hva vil det prinsippet innebære anvendt på telekomselskaper, finansinstitusjoner, energiprodusenter og fashiondesignere? Finnes det regenerative forretningsmodeller der ute, eller er de en utopi i en verden hvor mennesket allerede har satt så store fotavtrykk?

Menneskets tidsalder

Ser vi rundt oss i dag, er det vanskelig å forestille seg en verden slik den var før mennesket for alvor satte sitt avtrykk på den. Det har blitt foreslått å kalle den nåværende geologiske epoken for Antropocen eller «menneskets tidsalder». Bakgrunnen for dette begrepet er at mennesker nå preger miljøet i så stor grad at vi setter tydelige geologiske spor på jorden.

Det heter at «you can never go back», og dette handler ikke om å gjenopprette naturen i en eller annen naturlig, historisk form. I stedet handler regenerative løsninger om å finne måter å reversere utryddelsen av biologisk mangfold på, drastisk minimere (om ikke fullstendig avskaffe) miljømessig forurensning, stanse klimaendringene og en rekke andre omfattende grep for å forbedre planetens og samfunnets helse.

Foto: Unsplash v. Kishor

Hvil i fred, kjære bærekraftssjef?

Vi ser stadig selskaper med profilerte bærekraftssjefer som likevel havner i hardt bærekraftsvær. Er det på tide å la rollen dø? Det skriver Lars Jacob Tynes Pedersen, Sveinung Jørgensen og Svein Roger Selle.

Kan sirkulær økonomi redde oss?

Den sirkulære økonomien blir av mange sett på som et skritt videre fra bærekraft – et nytt trappetrinn opp på den miljømessige ambisjonsstigen. Sirkulær økonomi tar steget videre ved å fokusere på å eliminere avfall og forurensning gjennom design av sirkulære produkter, komponenter og materialer. Her handler det blant annet om å lukke kretsløpet, det vil si å sikre at det som en gang var avfall, heller blir til nye produkter. I tillegg handler det om smartere ressursbruk, det vil si å redusere mengdene innsatsfaktorer, samt å få dem til å vare lenger. Det representerer en viktig forbedring fra lineære forretningsmodeller basert på bruk og kast, men er det det beste vi kan håpe på?

Regenerativ business: en ny visjon

Her kommer såkalt regenerativ business inn i bildet. I stedet for bare å redusere skade eller resirkulere ressurser, handler regenerativ business om aktivt å forbedre og gjenopprette de miljømessige og samfunnsmessige systemene bedriftene opererer innenfor. Tanken er ikke bare å «gjøre mindre skade», men faktisk å «gjøre godt».

For bedrifter betyr det at det ikke er nok å være karbonnøytrale, de må være karbonpositive på ekte; ikke bare forbruke mindre ressurser, men gjenopprette dem; ikke bare jobbe innenfor samfunnets tåleevne, men aktivt oppbygge samfunnets institusjoner og ressurser. 

Et regenerativt initiativ i industriens grønne skifte kommer fra teppeprodusenten Interface. De har tatt i bruk konseptet factory-as-a-forest, som bygger på biomimicry-prinsippet. Kort fortalt går det ut på å etterligne naturens metoder for å løse utfordringer i menneskeskapte systemer. 

Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen i Teknisk Ukeblad. Foto: Hallvard Lyssand

Hvem i bedriften bør jobbe med bærekraft?

Bærekraftfeltet er i utvikling. Gamle sannheter må avlæres. Og bærekraft kan ikke lenger være en enkeltpersons ansvar. Samtidig er ryktene om bærekraftsjefens død sterkt overdrevet!

I stedet for kun å redusere skadene de påfører miljøet, designer Interface fabrikken sin etter hvordan en skog fungerer. I naturen leverer skoger tjenester som vannrensing, karbonlagring og habitatfornyelse. Factory as a forest utfordrer det konvensjonelle bildet av industri ved å integrere økologiske prinsipper dypt i design og drift, med ambisjonen om at fabrikker skal ha en netto positiv effekt på omgivelsene sine.

Kjernen av regenerativ business

Forskningen til nederlandske Nancy Bocken gir oss viktig innsikt i hva som ligger i begrepet regenerativ forretningsdrift. Gjennom omfattende studier har Bocken og hennes team utviklet et rammeverk som forklarer hva som skiller regenerasjon fra bærekraftige og sirkulære forretningsmodeller.

I motsetning til tradisjonelle forretningsmodeller plasserer regenerative modeller planetens helse og samfunnets velvære i kjernen av sitt oppdrag. Disse organisasjonene ser ut over tradisjonell verdiskapning og fokuserer på å skape verdi for en bredere gruppe av interessenter: fra naturen til samfunnet, kunder, leverandører, investorer og ansatte.

Dette betyr at en regenerativ virksomhet ikke bare vil se på virksomhetens lønnsomhet, men også vurdere dens effekt på naturen og samfunnet. Aktiviteter som fremmer regenerativt lederskap, samarbeidende partnerskap med naturen og rettferdighet, er kjerneelementene i denne nye forretningsmodellen.

Hvordan skiller regenerasjon seg fra bærekraft og sirkularitet?

Mens det kan være noen overlappende designmetoder mellom regenerasjon, bærekraft og sirkulære modeller, er det også grunnleggende forskjeller mellom disse perspektivene. 

burger, pxhere.com

Kraften i forretningsmodeller

Det sies ofte at ekte bærekraftsforbedringer krever at bedriftene endrer forretningsmodellene sine. Men hva er egentlig en forretningsmodell, og hvorfor er de så viktige i et bærekraftsperspektiv?

Der bærekraft fokuserer på å bevare og beskytte, og sirkularitet ser på gjenbruk og minimalisering av avfall, sikter regenerasjon mot en netto positiv innvirkning på alle nivåer. Det handler ikke bare om å ikke skade, men også om å helbrede.

Utfordringene fremover

Å omfavne en regenerativ forretningsdrift er mildt sagt ikke uten hindringer. Det er vanskelig nok å forestille seg hvordan bedrifter og samfunn skal utformes for å reelt sett helbrede planeten og samfunnet. Så hvordan skal vi gå frem for å gjøre dette i praksis?

Vi trenger åpenbart mer kunnskap om regenerative forretningsmodeller og særlig hvordan disse kan forenes med lønnsom drift. Videre trengs sterke politiske rammer som sikrer rettighetene til mennesker, dyr og natur, og som sørger for at forurensning koster.

For hvordan vil vi etterlate leirplassen til nye generasjoner – er det nok at vi gjør den slik den var da vi overtok den, eller har vi også et ansvar for å helbrede den og gjøre planeten levelig for mange nye generasjoner? Vi har foreløpig en lang vei igjen før regenerasjon er den nye normalen. Men med riktig innsats, engasjement og forskning kan regenerasjon kanskje bli det neste store forretningsparadigmet i vår tidsalder?

Innlegget var først publisert i Teknisk Ukeblad 18. august 2023. 

Toppbilde: pxfuel