NRKs skattedebatt er basert på meningsløse forutsetninger: All avkastning i «Tangens oljefond» går til «husholdingbudsjettet» og må derfor være skattefri. Er virkelig skatten problemet, ikke uttaket?
NRK-programmet Debatten 20. april – «Skatteflyktninger» utfordrer regjeringen – var i stor grad basert på et regneeksempel fra Finansavisen. Det viste at hvis Nicolai Tangen hadde eid Oljefondet og prestert like godt, ville et slikt privateid fond være tømt i løpet av en generasjon på grunn av utbytteskatten og formuesskatten. Altså var ikke det norske skattesystemet bærekraftig.
«Hastverk er lastverk» er det noe som heter.
Fondet forsvinner ikke på grunn av skattene, men på grunn av den absurde antagelsen om et årlig utbytte som er stort nok til å dekke et årlig privat forbruk på 420 milliarder kroner, som i tillegg inflasjonsjusteres hvert år.
Bjerksund og Schjelderup
Faktum er at selv om man fjernet den store synderen i programmet, nemlig formuesskatten, ville fondet bli tømt. Fondet forsvinner ikke på grunn av skattene, men på grunn av den absurde antagelsen om et årlig utbytte som er stort nok til å dekke et årlig privat forbruk på 420 milliarder kroner, som i tillegg inflasjonsjusteres hvert år.
Det finnes ikke en eneste investor i Norge som er i nærheten av å ta ut et så stort utbytte i prosent av forvaltningskapitalen som forutsatt i eksempelet.
I eksempelet er det rom for et årlig privat forbruk på 364 milliarder kroner til evig tid uten at fondet tømmes. Hvis samfunnet ønsker å imøtekomme «Tangens ønske» om et høyere privat forbruk i all fremtid, må han slippe å betale skatt om ikke fondet skal tømmes.
Er det et rimelig utgangspunkt når vi skal diskutere om skattesystemet er bærekraftig?
Den største elefanten i rommet tok ikke NRKs Debatten opp overhodet. I all skattedebatt må premisset være at de som klager, har noe å klage over. Hvor mye skatt betalte de som flyttet til Sveits i prosent av inntekten sin?
Det hadde vært interessant om Debatten-redaksjonen hadde satt noen til å regne på gjennomsnittsskatten til utflytterne (eller de høylytte næringslivstoppene som deltok i Debatten). Eller er det slik at investorer som påstås å skape arbeidsplasser, ikke skal betale særlig skatt fordi de (kanskje) skal reinvestere de høye inntektene i Norge?
Den største elefanten i rommet tok ikke NRKs Debatten opp overhodet. I all skattedebatt må premisset være at de som klager, har noe å klage over.
Bjerksund og Schjelderup
Hva skal man da si til sykepleiere og lærere og andre som har bidratt til at investorene har kommet seg opp og frem?
Og til vanlige lønnsmottagere som bidrar til at selskapene lykkes og eventuelt «reinvesterer» sin lønn og skaper arbeidsplasser når de setter sparepengene i banken eller kjøper aksjer. Kanskje burde de også slippe skatt?
Det er en tendens i den norske skattedebatten til å se seg blind på at noen betaler mange millioner i skatt som om det skulle være et ran. Men hva sier virkeligheten?
Jo, ifølge en SSB-studie fra 2021 betalte folk flest årlig mellom 30 og 45 prosent av bruttoinntekten i skatter og avgifter i perioden 2001 – 2018, mens de 400 rikeste betalte åtte prosent av bruttoinntekten i skatt denne perioden.
Det vil si at en rik person med 100 millioner kroner i inntekt ville ha betalt åtte millioner kroner i skatt og sittet igjen med 92 millioner kroner.
En person med 600.000 kroner i inntekt ville derimot ha betalt 180.000 kroner i skatt og hatt 420.000 kroner disponibelt til konsum.
Hvem har mest å klage på et slikt skatte- og avgiftssystem?
Store deler av mediene virker ikke å være opptatt av dette spørsmålet og opptrer i stedet ofte som mikrofonstativ for de rikeste. Det norske folk fortjener å ikke bli utsatt for lobbyutspill basert på regnestykker som ikke forholder seg til virkeligheten.
Poenget med vår kronikk er at regneeksempelet fra Finansavisen var basert på meningsløse forutsetninger og at det derfor ikke burde ha dannet grunnlaget for en skattedebatt i en offentlig finansiert tv-kanal som skal ha som hovedoppgave å drive med folkeopplysning og kunnskapsformidling.
Det er en tendens i den norske skattedebatten til å se seg blind på at noen betaler mange millioner i skatt som om det skulle være et ran.
Bjerksund og Schjelderup
Og sist, men ikke minst, at teamet i Debatten hoppet over det som virkelig er viktig, nemlig om utflytterne har noe å klage over annet enn at de ikke liker å betale skatt. Hvem gjør vel egentlig det?
Spørsmålet NRK burde ha stilt er om de som betaler minst i skatt av hver 1000 tjente kroner skal få enda lavere skatt. I så fall må denne skattereduksjon for de rikeste måtte motsvares med økt skatt for blant andre lærere og sykepleiere.
For ordens skyld: Denne kronikken ble refusert av NRK Ytring, begrunnet med at én av oss, Schjelderup, hadde kontakt med Debatten-redaksjonen før sending. Vi ønsker likevel denne kronikken publisert fordi vi mener den tar opp avgjørende forhold som ikke ble tatt med i programmet Debatten.
Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 26. april 2023.
Bildet NHH.NO front: Skjermdump NRK