Fastprisordningen har nå fått et smutthull som gjør det mest lønnsomt for kraftprodusentene å tilby fastprisavtaler til de kundene som trenger det minst, skriver Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup i DN.
En vannkraftprodusent må betale grunnrenteskatt av strømmen, beregnet fra produksjonen hver time og tilhørende spotpris i produsentens prisområde.
Regjeringen ønsker at vannkraftprodusenter skal tilby strøm til fastpris med fast volum mot at grunnrenteskatten på strømmen som skal leveres, beregnes fra avtalt fastpris og ikke spotpris. Ordningen er blitt til i tett kontakt med næringen og har vært på høring.
Nå ser det ut til at reven har kommet seg inn i hønsegården.
Det går frem av statsbudsjettet at det ikke skal stilles krav om at fastprisavtalen må inngås med kunder i samme prisområde som vannkraftprodusenten holder til i.
Uten et slik krav åpnes et smutthull som gir produsenten mulighet for skattetilpasning slik at verdien av grunnrenteskatten uthules.
Følg debatten i Dagens Næringsliv 24. oktober:
Usannsynlig at reven ikke ser hønsene
Skattetilpasningen kan skje slik:
Dette smutthullet får uønskede konsekvenser langs flere dimensjoner.
En konsekvens av smutthullet som lar produsenten bytte skattegrunnlag på tvers av prisområder, er at en vannkraftprodusent som holder til i et lavprisområde, ikke vil ønske å avtale levering av strøm til fastpris til kunder i et høyprisområde. Det vil øke skattegrunnlaget for grunnrenteskatten.
Den samlede effekten er at vannkraftprodusentene gis et incitament til å vri tilbudet av fastpriskontrakter bort fra strømkunder i høyprisområder og i retning av kunder i lavprisområder.
Smutthullet vil heller ikke gi økt tilbud av fastpriskontrakter til strømkunder som sliter med høye strømregninger.
Hvorvidt smutthullet er et resultat av lobbyisme eller inkompetanse hos myndighetene eller en kombinasjon av begge, er vanskelig å vite. Men én ting er sikkert: Ved å ikke kreve at strømmen skal leveres til strømkunder i det prisområdet der vannkraftprodusenten holder til, undergraves grunnrenteskatten - uten at det bedrer tilbudet av fastpriskontrakter til de som bor i høyprisområder og trenger slike kontrakter mest.
I det opprinnelige høringsnotatet om fastpriskontrakter på strøm var det lagt til grunn at vannkraftprodusenten skal levere strøm til avtalt fastpris til strømkunder i samme prisområde som produsenten holder til i.
Gitt at markedet fungerer, vil den avtalte fastprisen speile fremtidsprisen på strøm i prisområdet, og skattegrunnlaget for vannkraftprodusentens grunnrenteskatt byttes fra spotpris til fremtidspris (fastpris).
Når vannkraftprodusent og kunde er i samme prisområde, kan produsenten ikke manipulere grunnlaget for grunnrenteskatten, fordi spotpris og fremtidspris i samme område må speile den samme markedsverdien på strøm i et velfungerende marked.
Dette burde regulerende myndighet forstått.
Som medlem av EØS og del av det nordiske strømmarkedet er Norge forpliktet til likebehandling og ikke-diskriminering. Det er gode økonomiske argumenter for at det bør stilles krav om at kraften må leveres til kunder som holder til i samme prisområde som vannkraftprodusenten.
Det er et åpent spørsmål om man, ved ikke å stille et slikt krav, samtidig har akseptert at fastpriskontrakter som tilbys av norske vannkraftprodusenter til kunder utenfor Norge, også vil være omfattet av ordningen.
Vi antar at det ikke er regjeringens intensjon.
Kronikken var først publisert i DN 17. oktober 2022.