Uærlige ledere kan skremme bort de største talentene

kvinne. leder. kontor
Mennesker stoler ofte mer på det vi får vite fra bekjente som jobber på innsiden enn hvordan arbeidsgiveren markedsfører seg utad, skriver de tidligere NHH-studentene Fredrik Solberg og Karl Håkon Rødland og professor Hallgeir Sjåstad. Foto: pxhere.com
Innlegg Av Fredrik Solberg, Karl Håkon Rødland og Hallgeir Sjåstad

24. november 2022 14:58

Uærlige ledere kan skremme bort de største talentene

En ny masteroppgave viser at det kan straffe seg for arbeidsgivere å markedsføre arbeidsmiljøfaktorer utad, dersom de lover mer enn de kan holde.

Norske toppstudenter sier at de verdsetter jobbtrivsel, interessante arbeidsoppgaver, godt arbeidsmiljø og personlig utvikling aller høyest når de skal velge jobb. Samtidig viser en ny masteroppgave at det kan straffe seg for arbeidsgivere å markedsføre disse miljøfaktorene utad, dersom de lover mer enn de kan holde.

Lønn ikke alt

Det er i dag stor konkurranse om de største talentene innen fag som teknologi, økonomi og juss. Mange av disse kandidatene vil gjerne ha en god årslønn etter studietiden, åpenbart, men det er ikke det eneste som betyr noe.

I valget mellom ulike arbeidsgivere og fagområder, har det også betydning hvem som kan tilby et godt arbeidsmiljø – et sted der man gleder seg til å gå på jobb om morgenen, og hvor man kan være i positiv utvikling over tid.

I dag ser vi mange eksempler på moderne organisasjoner som har merket seg denne utviklingen, og hevder å være svært opptatt av «myke» faktorer som arbeidsmiljø og de ansattes livskvalitet. Da kan det raskt oppstå et gap mellom hvordan arbeidsgiveren presenterer seg utad, og den reelle opplevelsen blant de som jobber der.

Vi trenger derfor å vite mer om hvilke behov og preferanser fremtidens kunnskapsarbeidere faktisk har, og hvordan de reagerer på brutte forventninger idet man beveger seg fra idylliserende rekrutteringsprosesser til den faktiske jobbhverdagen.

Kartla studentenes forventninger

Dette var grunnlaget for en masteroppgave ved NHH høsten 2021, skrevet av to av oss (Fredrik Solberg og Karl Håkon Rødland) som del av en større studie, ledet av psykologiprofessor Hallgeir Sjåstad som veileder.

Formålet var å kartlegge hvilke forventninger dagens studenter har ved valg av fremtidig arbeidsgiver, og hvilke konsekvenser det kan få for arbeidsgivere å ikke leve opp til egne løfter om en «menneskeorientert» arbeidsplass. I en todelt studie rekrutterte vi 658 studenter fra industriell økonomi ved NTNU, siviløkonom-studiet ved NHH, og juss-studiet ved UiB. Dette er tre ulike studieretninger som alle er ettertraktet i dagens arbeidsmarked, som gjør det til en sentral utfordring for arbeidsgivere å både rekruttere og beholde de beste hodene.

I første del av studien rangerte studentene 20 ulike faktorer knyttet til valg av arbeidsplass. Her var de viktigste faktorene for valg av fremtidig arbeidsgiver jobbtrivsel, interessant arbeid, godt sosialt miljø på jobb, tillit, og muligheter for personlig vekst. Dette ble faktisk rangert som viktigere enn lønn, også som viktigere enn klimahensyn og ønsket om samfunnspåvirkning (til en viss skuffelse for forskerne bak studien).

Effekten av brutte løfter

I del to, som var vårt hovedfokus, ble det gjennomført et survey-eksperiment for å undersøke effekten av brutte løfter knyttet til arbeidsmiljø.

Her ble studentene presentert for et av tre tilfeldige scenarier. Den første gruppen fikk lese en standard tekst om lønn og stillingsbeskrivelse. Den andre fikk i tillegg presentert et løfte fra ledelsen om et svært godt arbeidsmiljø, og den siste gruppen ble ytterligere informert om at ryktene fra innsiden tilsier at ledelsen faktisk ikke lever opp til sine egne løfter om et godt arbeidsmiljø.

Til slutt ble studentene i alle de tre gruppene bedt om å vurdere hvor interessert de ville vært i å jobbe i den spesifikke organisasjonen i ulike valgsituasjoner.

Resultatene viste at det å gi et løfte om godt arbeidsmiljø i seg selv utgjorde liten eller ingen positiv forskjell i sammenligning med kontrollgruppen.

Mer attraktiv uten løfter

Det mest slående funnet, derimot, var at studentene som ble presentert for brutte løfter, det å love et bedre arbeidsmiljø enn man faktisk kan leve opp til, ga arbeidsgiveren en betraktelig dårligere vurdering. Dette gjaldt både sannsynligheten for at man ville søkt på en stilling der, hvor godt man tror man ville trivdes i jobben, og hvor langsiktig tidsperspektiv man ville hatt dersom man skulle begynt i en ny stilling der.

Kort sagt fant vi at en arbeidsgiver som ikke ga noen løfter om et fremragende arbeidsmiljø, ble gjennomgående vurdert som bedre og mer attraktiv enn en identisk arbeidsgiver som ga store løfter som det i ettertid skulle vise seg at den ikke levde opp til. Det vil si: I denne sammenhengen var det faktisk bedre ikke å love noe enn å love altfor mye.

I del to, som var vårt hovedfokus, ble det gjennomført et survey-eksperiment for å undersøke effekten av brutte løfter knyttet til arbeidsmiljø.

Her ble studentene presentert for et av tre tilfeldige scenarier. Den første gruppen fikk lese en standard tekst om lønn og stillingsbeskrivelse. Den andre fikk i tillegg presentert et løfte fra ledelsen om et svært godt arbeidsmiljø, og den siste gruppen ble ytterligere informert om at ryktene fra innsiden tilsier at ledelsen faktisk ikke lever opp til sine egne løfter om et godt arbeidsmiljø.

Til slutt ble studentene i alle de tre gruppene bedt om å vurdere hvor interessert de ville vært i å jobbe i den spesifikke organisasjonen i ulike valgsituasjoner.

Resultatene viste at det å gi et løfte om godt arbeidsmiljø i seg selv utgjorde liten eller ingen positiv forskjell i sammenligning med kontrollgruppen.

Mer attraktiv uten løfter

Det mest slående funnet, derimot, var at studentene som ble presentert for brutte løfter, det å love et bedre arbeidsmiljø enn man faktisk kan leve opp til, ga arbeidsgiveren en betraktelig dårligere vurdering. Dette gjaldt både sannsynligheten for at man ville søkt på en stilling der, hvor godt man tror man ville trivdes i jobben, og hvor langsiktig tidsperspektiv man ville hatt dersom man skulle begynt i en ny stilling der.

Kort sagt fant vi at en arbeidsgiver som ikke ga noen løfter om et fremragende arbeidsmiljø, ble gjennomgående vurdert som bedre og mer attraktiv enn en identisk arbeidsgiver som ga store løfter som det i ettertid skulle vise seg at den ikke levde opp til. Det vil si: I denne sammenhengen var det faktisk bedre ikke å love noe enn å love altfor mye.

  • Ingen liker hykleri: Det kan få negative konsekvenser for evnen til å rekruttere og beholde de største talentene dersom organisasjonen din lover mer enn den kan holde, særlig rundt arbeidsmiljø og jobbtrivsel.
  • Mennesker stoler ofte mer på det man får vite fra bekjente som jobber på innsiden enn hvordan arbeidsgiveren markedsfører seg utad.
  • Hvis du er usikker på om organisasjonen din faktisk har et godt arbeidsmiljø, gjør noe med det eller unngå de største løftene.
  • Lønnen må være «god nok» og konkurransedyktig, men dagens studenter er også på søken etter et godt og tillitsbasert arbeidsmiljø, hvor de kan trives og være i positiv utvikling.

 Kronikken var først publisert i Dagens Perspektiv 23. november 2022.