Høyprisavgiften kommer til å gi oss mindre ren kraft både på kort og lang sikt. Den er et lærebokeksempel på hvordan en skatt ikke bør lanseres.
Regjeringen foreslår at det innføres en ny skatt på kraftproduksjon i de timene hvor kraftprisen er høy. Satsen er 23 prosent på den delen av kraftprisen som overstiger 70 øre, og det gis ikke skatterefusjon hvis den er lavere. Det betyr at det såkalte høyprisbidraget ikke er symmetrisk.
En slik skatt vil forstyrre både produksjon og investeringer i kraftbransjen og går på tvers av målene for norsk energipolitikk.
Kort fortalt: Høyprisbidraget vil gi oss mindre ren kraft både på kort og lang sikt.
Høyprisbidraget er et lærebokeksempel på hvordan en skatt ikke bør lanseres. Når et nytt skattegrunnlag introduseres, og spesielt et skattefundament som er så sentralt for norsk næringsliv og norske husholdninger, burde man forvente at det var utredet skikkelig og sendt på høring.
Vi mener at regjeringen med lanseringen av denne skatten i statsbudsjettet har brutt sin egen utredningsinstruks.
Asymmetrien i høyprisbidraget åpner opp for utilsiktede virkninger og tilpasninger, som selv en godt gjennomarbeidet forskrift neppe vil kunne demme opp for.
Det er uklart hvordan høyprisbidraget vil påvirke fastprisen på fremtidige fastpriskontrakter. Videre er det uklart hvordan man tenker seg den skattemessige behandlingen av ulike strømkontrakter (derivater). Forslaget skaper ytterligere usikkerhet om rammebetingelsene for et av regjeringens flaggskip: gunstige fastpriskontrakter for folk og bedrifter.
Høyprisbidraget er gjort effektivt fra datoen som statsbudsjettet ble fremlagt. Høyprisbidraget påvirker dermed lønnsomheten av allerede inngåtte avtaler på en måte som hverken er utredet eller vurdert. Regjeringen erkjenner at man er i grenseland av Grunnlovens forbud mot å gi lovgivning tilbakevirkende kraft.
Ifølge signaler fra regjeringen er høyprisbidraget midlertidig og skal fjernes innen utgangen av 2024. Det vil bidra til mindre produksjon og høyere priser mot slutten av denne perioden, fordi vannkraftprodusenter vil ha skattemessig incitament til å vente med å produsere til høyprisbidraget opphører
Erfaring viser at det er lett å introdusere skatter, men vanskeligere å fjerne dem. De negative virkningene av høyprisbidraget kan derfor bli permanente. Det vil i så fall føre til reduserte investeringer i økt kraftproduksjon og færre tiltak som effektiviserer produksjonen.
Regjeringen kan føle seg mindre bundet av løftet om å fjerne høyprisbidraget hvis omstendighetene skifter og behovet for skatteinntekter øker. Bård Bjerkholt har et poeng når han i DN 8. november skriver: «Det eneste man kan stole på, er at politikerne ikke vil holde sine skatteløfter».
Kronikken var først publisert i DN 10. november 2022.
