Fru eller frøken?

Bamford og Schrøder
På flyselskapet KLMs norske nettsider blir kvinner bedt om å klassifisere seg med tittelen fru eller frøken, i motsetning til menn som tituleres som herr, skriver stipendiatene Agnes Bamford og Victoria S. Nydegger Schrøder i DN. De spør: Hva er grunnen til at KLM krever at kvinnelige passasjerer må oppgi om de er gift eller ikke, når de skal bestille flybilletter?
Kronikk

7. mars 2022 09:38

Fru eller frøken?

Er reiselivsbransjen klar over at vi er i 2022? NHH-forskerne Agnes Bamford og Victoria S. Nydegger Schrøder spør i DN.

Etter to år med mer eller mindre nedstengte grenser, melder nå reiselysten seg blant vinterbleke nordmenn. Solfylte dager med palmesus i Sør-Europa frister, og sykling langs kanalene i Amsterdam er kun noen museklikk unna. Men når flyreisen skal bestilles, tar kvinners kundereise en helt annen vending enn den som menn opplever.

Men når flyreisen skal bestilles, tar kvinners kundereise en helt annen vending enn den som menn opplever.

Bamford og Schrøder

På flyselskapet KLMs norske nettsider blir kvinner nemlig bedt om å klassifisere seg med tittelen fru eller frøken, i motsetning til menn som tituleres som herr.

Hva er grunnen til at KLM krever at kvinnelige passasjerer må oppgi om de er gift eller ikke når de skal bestille flybilletter?

Det er flott at KLM ønsker å gi oss muligheten til å bestille billetter på norsk, men hvorfor insisterer de på å bruke titler når dette ikke er vanlig i Norge eller hos norske flyselskap?

Er dette et tilfelle av dårlig nettsideoversettelse eller manglende prioritering av internasjonal bedriftskommunikasjon?

Uansett er dette et tegn på manglende kulturell innsikt.

Vi forsker begge på global bedriftskommunikasjon i multinasjonale selskaper og er derfor interessert i hvordan disse bedriftene henvender seg til sine målgrupper på tvers av språk og kulturer.

Uansett er dette et tegn på manglende kulturell innsikt.

Bamford og Schrøder

På KLMs engelske nettsider og på British Airways sine sider får kvinner i alle fall lov til å velge mellom titlene Miss, Mrs og Ms. Dersom kvinner velger den mer nøytrale tittelen Ms, vil de på lik linje med menn ikke trenge å utlevere privatlivet. Siden vi ikke har et begrep på norsk som tilsvarer Ms, blir det enda mer problematisk å bruke titler på norske nettsider enn det er på engelskspråklige sider.

Agnes Bamford

Det er ikke alltid politisk korrekte begrep fremmer likestilling

Uten et begrep som fedrekvote er det lite sannsynlig at norske menn ville tatt permisjon, skriver PhD-kandidat Agnes Bamford i Forskersonen.

For norske reisende skaper valgene mellom Miss, Mrs og Ms likevel full forvirring. I et desperat forumsinnlegg med tittelen «Hjelp raskt! Er jeg en Miss, Mrs eller Ms på flybilletten?» kommer det tydelig frem at nordmenn ikke er vant til å kategorisere seg selv på denne måten.

I utgangspunktet trodde vi bruk av gammeldagse titler var forbeholdt flyselskapene, men da vi skulle bestille hotellrom hos hotellkjeden Radisson Blu nylig viste det seg at kvinner også der blir bedt om å registrere seg med tittel. Valget sto merkelig nok mellom «Mrs» og «other», både på den norske og engelske språkversjonen av nettsiden.

Vi stiller oss spørrende til denne praksisen. Trenger hotellene egentlig noen som helst informasjon om sivilstand eller kjønn? Er det ikke ekstra intimt å spørre kvinner om sivilstand når det gjelder opphold på et hotellrom?

Det gir ubehagelige assosiasjoner til en tid da det ikke var sosialt akseptert for ugifte kvinner og menn å overnatte på samme hotellrom.

Er det ikke ekstra intimt å spørre kvinner om sivilstand når det gjelder opphold på et hotellrom?

Bamford og Schrøder

I verste fall kan det å be om opplysninger om kjønn og sivilstand være brudd på personvernprinsippet som sier at man ikke skal samle inn persondata som ikke er nødvendig for formålet.

Hvorfor velger KLM å oversette nettsiden sin til norsk? Det er trolig for å tiltrekke seg flere norske kunder. Men for å oppnå en slik positiv effekt, må den norske kundereisen være en positiv opplevelse. Vi gjør en kjapp gjennomlesning av forsiden på klm.no og legger merke til flere tilfeller av dårlig språk og feil.

For å unngå det man gjerne kaller en direkte oversettelse, må oversetteren frigjøre seg fra teksten som skal oversettes, og spørre seg: «Hvordan ville man uttrykt dette på norsk? «. Det at titlene herrfru og frk. finnes på norsk, betyr ikke at de bør brukes i en oversettelse av MrMrs og Miss. For KLMs oversetter skulle det logiske oppfølgingsspørsmålet vært: «Er det naturlig for nordmenn å bruke disse titlene i denne sammenhengen?»

Victoria Schrøder

Avstand mellom ord og handling er ikke automatisk grønnvasking

Vi må passe på at terskelen for å snakke om bærekraft ikke blir så høy at bedrifter ikke tør, skriver doktorgradstipendiat Victoria S. Nydegger Schrøder i Kampanje.

Oversetteren er ikke en vandrende ordbok. Oversetteren får en stadig viktigere rolle som interkulturell brobygger i dagens globaliserte samfunn, og i de ovennevnte tilfellene også som markedsrådgiver, gjerne i samarbeid med eksperter innen brukeropplevelse på nettsider. Dersom KLM hadde involvert en profesjonell oversetter i utviklingen av KLMs norske nettside, er vi sikre på at norske kunder ville fått en mer positiv opplevelse av bestillingsprosessen.

Når det nå er blitt mulig å reise igjen, vil vi oppfordre KLM og reiselivsbransjen til å foreta en aldri så liten vårrengjøring av språkbruken på nettsidene sine. Korrekt fagspråk og profesjonell oversettelse inngir tillit, gir gode brukeropplevelser og bidrar til å skape et godt omdømme for reiselivsbedriftene.

Kvinner, eller halvparten av kundene, vil nok også sette pris på å bli behandlet likt med de mannlige kundene.

Kronikken var først publisert i DN 6. mars 2022.