Å kunne det, men å gjøre det..?
Eksport-innovasjonstalen 2022 er avlevert. Inntrykkene er mange, skriver Tor W. Andreassen i Dagens Perspektiv.
Navneskiftet gir ingen grunn til bekymring
O gir et mye større spillerom, skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i BT.
9. juni 2022, som en del av etableringen av det nye akvariet i Bergen, ble vi presentert for navnet «Verdenshavsenteret O» – eller O på folkemunne. På vanlig måte settes sinnene i kok – spesielt i Bergen. Men bør vi bekymre oss? Det enkle svaret er nei. La meg utdype.
I Norge har vi en lang historie i å skifte navn og logo på kjente og kjære virksomheter og institusjoner. NSB ble til Vy. Statoil-stasjonen ble til Circle K. Oljeselskapet Statoil ble til Equinor. Museene i Bergen ble til Kode 1, 2, 3, 4. BKK ble til Eviny. Hver gang har det oppstått støy som har lagt seg etter en kort stund.
Historien gir oss minst tre lærepunkter. For det første viser opprør rundt kjente navneskifter at folk har emosjonelle koblinger til merkenavn. Kunder og innbyggere kommer i affekt. Årsaken er at de forbinder noe unikt med navnet og logoen som nå blir visket ut og bort.
For det andre har vi lært at det med navneskifte følger med en endring i den grafiske utformingen av logoen – noe NSB, Posten og Telenor fikk oppleve da de endret den grafiske utformingen.
For det tredje har historien vist at folks hukommelse er kort. Vi glemmer det gamle og tilpasser oss det nye. I dag er det få – om noen – som hisser seg opp over tapet av Statoil eller Vy, eller at BKK nå heter Eviny. Grunnen er at det er grenser for hvor lenge man evner eller orker å gå rundt og være opprørt. Livet er for kort.
Effekten av intelligente teknologier!
Intelligente teknologier vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som benytter seg av intelligente teknologier, vil erstatte de som ikke gjør det, skriver Tor W. Andreassen i Innomag.
Navneskifte oppstår som regel som en funksjon av en større begivenhet som oppkjøp og fusjon. Men det kan også oppstå i et hamskifte i virksomhetens utvikling. Da handler det om hva selskapene ønsker å fortelle publikum om hva de nå skal forbinde med selskapet – hvilke assosiasjoner man skal koble til navn og logo.
Selv om ledere kan tolke støyen som kritikk, er det ikke det. Det viser at selskapene har lykkes med å bygge et bånd – en relasjon – mellom seg og kundene. Det ytre symbolet eller beviset på dette ønsker de å beholde.
I tilfellet «Akvariet i Bergen» får vi gjennom merkenavnet to informasjoner: hva det er og hvor de holder til. Nokså fattig, spør du meg. Med det nye navnet O ønsker ledelsen i større grad å koble eksisterende og nye kunder og brukere av akvariet til havet – noe som er mye større enn livet i havet. Det gir dem anledning til å utvikle virksomheten mot bærekraft, hav og innovasjon.
O skal nå i større grad assosieres med oksygen, opphavet, opplevelse, oppdagelse og optimisme, sier administrerende direktør Aslak Sverdrup til NRK. Jeg er enig med ham.
Navneendringen åpner opp for spennende utviklingsretninger og koblinger til andre spennende prosjekter i Bergens-regionen. For eksempel Havbyen Bergen eller Innovasjonsbyen Bergen, som er den eneste region i Norge som huser en rekke næringsklynger knyttet til havbruk.
Høyere pris på retur av nettvarer må til – eller en avgift
Returandelen er netthandelens uløste klimaproblem. Schibsteds nye returvareselskap, Turnr, er som hostesaft mot lungekreft, skriver Tor W. Andreassen i DN.
O passer inn i dette større bildet for regionen, da Verdenshavsenteret kan bli et levende laboratorium for forskning ved Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Norges Handelshøyskole.
Fellesnevneren for alle tre er at de og deres studenter er brennende opptatt av utvikling av bærekraftige næringer knyttet til havet.
Vestlige ledere viser sosial samvittighet
I Ukraina-krisen viser mange ledere av globale selskaper at de gjør mer enn å bare innfri sanksjonsforskriftene. De viser en sosial samvittighet, skriver Tor W Andreassen.
Det er i dette bildet at jeg heier på det nye navnet, som til tross for sin korte lengde, får et mye større spillerom for sine aktiviteter. «Tenk stort! Tenk Bergen!» Det burde falle naturlig for (u)beskjedne bergensere.
Kronikken var først publisert i Bergens Tidende 13. juni 2022.