Teknogigantenes tryllekunster – tåler de dagslys?

mobil-apper
Teknologigigantene har tjent enorme summer på forbrukeres data, men det fremmes gjentagende, sterk kritikk mot de underliggende mekanismene i forretningsmodellene. Hvor lenge kan de fortsette å tjene penger på vår uvitenhet, spør Andreas Ulfsten i DN-kronikken. Foto: pxhere
Kronikk

21. september 2020 11:23

Teknogigantenes tryllekunster – tåler de dagslys?

Teknologigigantene, anført av Google og Facebook, utfører ren magi: Å gi bort tjenester gratis og samtidig tjene penger på et nivå uten historisk sidestykke. Hva skjer når trikset er avslørt, spør Andreas Ulfsten i DN.

Teknologigigantene har tjent enorme summer på forbrukeres data, men det fremmes gjentagende, sterk kritikk mot de underliggende mekanismene i forretningsmodellene. Hvor lenge kan de fortsette å tjene penger på vår uvitenhet?

Pandemien viser at ledere må være kritiske til analyser

Digitalisering fører til mer data og mer avanserte verktøy for analyse. Men ledere må ha evne til å kritisk vurdere analysenes troverdighet om de skal skape tillit til deres beslutninger, skriver Andreas Ulfsten i forskning.no.

Netflix-dokumentaren «The Social Dilemma» er siste tilskudd i kritikken mot sentrale aktører i «big tech». Her avsløres det – på en tidvis skremmende måte – hvordan digitale produkter og tjenester endrer oss fundamentalt som mennesker gjennom å manipulere psykologiske mekanismer i hemmelighet.

Vi forskere må bli mer åpne

For at ledere skal kunne bli mer kritiske til analyser, må også forskere endre på måten de arbeider på, skriver Christian Braathen i forskning.no.

I filmen sammenligner teknologiaktivist Tristan Harris selskapenes praksis med en tryllekunstners: De er spesialister på å forstå våre psykologiske svakheter og manipulerer dem for å skape en illusjon. Illusjonen er i dette tilfellet tjenestene og produktene som tilbys, og det underliggende formålet med dem.

I 2019 fikk denne illusjonen et alvorlig skudd for baugen da Harvard professor emeritus Shoshana Zuboff publiserte «The Age of Surveillance Capitalism». Boken retter sterk kritikk mot den underliggende forretningsmodellen som driver selskaper som Google, Facebook og Microsoft.

Kan UH-sektoren lære noe av perioden med hjemmekontor?

Ledere i UH-sektoren må ta grep for å tilrettelegge for utnyttelse av digitale samarbeidsverktøy, skriver forskere bak en ny studie.

I 2019 fikk denne illusjonen et alvorlig skudd for baugen da Harvard professor emeritus Shoshana Zuboff publiserte «The Age of Surveillance Capitalism». Boken retter sterk kritikk mot den underliggende forretningsmodellen som driver selskaper som Google, Facebook og Microsoft.

Ettersom vi legger igjen stadig mer data, øker algoritmenes prediksjonskraft og nærmer seg sikkerhet. Verdien av instrumentet øker i tråd med tilgangen på data.

Denne formen for kapitalisme må betegnes som genial. Markedets holdning reflekteres i markedsverdien til selskapene. At man kan gi bort produkter og tjenester gratis og samtidig tjene penger på et nivå uten historisk sidestykke, er som magi. Harris har derfor langt på vei rett i sin sammenligning.

Problemet ligger heller ikke i at selskapene tjener penger. Man kan argumentere godt for at Google og Facebook har tilført livene våre verdi som vi ikke ville vært foruten. Det er hemmeligholdet rundt måten de tjener penger på, som er problematisk.

Zuboff og Harris, med flere, bidrar til å løfte sceneteppet og avsløre tryllekunstnernes illusjon. Forbrukere blir med det mer opplyst og kan ta selvstendige beslutninger om hvorvidt de ønsker å benytte disse produktene og tjenestene.

Dette er isolert sett dårlige nyheter for «big tech», men dersom de allerede har endret adferdsmønstrene våre permanent, kan illusjonen leve i beste velgående.

Her er fire lærdommer fra livet på hjemmekontorene

En av de vi intervjuet om hverdagen på hjemmekontoret, var blitt medlem av 32 ulike «teams», med en jungel av mapper, filer og chat-tråder. Til slutt måtte kollegene sende epost. Hjemmekontor krever styring og ledelse.

Det er en grunn til at tryllekunstnere aldri avslører sine metoder. Da fordufter illusjonen og verdien i produktet. Om de store teknologiselskapene fortsetter å tjene penger som før, selv i lys av den informasjonen vi forbrukere nå har om hvordan det skjer, blir sammenligningen med en tryllekunstner ufullstendig.

Da burde de heller kanskje beskrives som trollmenn.

Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 17. september 2020.