Flere jobber med formuesskattekutt?

skillebekk
Småbedrifter beskattes i mange tilfeller gunstigere enn bolig. Gir enda gunstigere skatt for «arbeidende kapital» virkelig flere jobber, spør NHH-professor Jarle Møen i DN-kronikken. Foto: Skillebekk (wikimedia)?
Kronikk

30. oktober 2020 14:58

Flere jobber med formuesskattekutt?

Småbedrifter beskattes i mange tilfeller gunstigere enn bolig. Gir enda gunstigere skatt for «arbeidende kapital» virkelig flere jobber, spør NHH-professor Jarle Møen i DN.

Knut Røed, Simen Markussen og Marie Bjørneby ved Frischsenteret og NMBU presenterte nylig en rapport som undersøkte om formuesskatten fører til redusert sysselsetting, slik motstanderne av skatten hevder.

De fant at formuesskatten ikke fører til redusert sysselsetting i små og mellomstore bedrifter, men tvert imot ser ut til å øke sysselsettingen. Dette resultatet har avstedkommet mye forvirring og mange kommentarer.

Formuesskattens tilhengere bør dempe entusiasmen sin

Formuesskattestudien som debatteres nå, viser vel egentlig at skjerming av «arbeidende» kapital gir flere i jobb, i alle fall i småbedrifter. Hvis også storbedrifter skal skjermes, blir det betalt mindre formuesskatt.

Kjetil Storesletten og Torfinn Harding startet debatten i DN 7. oktober med å påstå at forskerne bak rapporten hadde gjort elementære feil. Det pinlige for Storesletten og Harding var at forskerne ikke hadde brukt den metoden de beskrev i sitt innlegg, men en mer avansert variant. Kritikken var prinsipielt sett relevant, men den var feil fremført og trolig ute av proporsjoner.

Det er vel verd å diskutere metodeutfordringer og størrelsen på de effektene som forskerne har funnet, men så langt er det ingen forskning som har vist at en moderat og nøytralt utformet formuesskatt har mer negative effekter på økonomisk vekst enn andre skatter. Derimot er det mye forskning som viser at investorer påvirkes av forskjeller i skatt på ulike typer investeringer. Rapporten fra Frischsenteret føyer seg inn i dette mønsteret.

Lobbyister og rikssynsere som har kastet seg på kritikken mot rapporten og rakker ned på forskning de åpenbart ikke forstår. Kort oppsummert går kritikken fra næringslivet ut på at funnet strider mot sunn fornuft. Eller som Trygve Hegnar uttrykker det: Vannet renner ikke oppover.

Møen i nordisk skattesamarbeid

Finansdepartementet har oppnevnt professor Jarle Møen som nytt norsk medlem i Nordisk Skattevitenskapelig forskningsråd.

Den mekanismen forskerne har fremmet som forklaring, representerer imidlertid ingen opphevelse av tyngdekraften. Forskerne har heller ikke anbefalt økt formuesskatt.

Grunnen til at økt formuesskatt kan føre til økt sysselsetting i små og mellomstore bedrifter, er at eiere sparer skatt på å investere i bedrifter som ikke er børsnoterte, sammenlignet med å ha penger i bank, obligasjoner og børsnoterte aksjer. Jo høyere den alminnelige formuesskatten er, desto mer er det å spare på å flytte penger inn i objekter som har lav ligningsverdi.

Tidligere beregninger tyder på at den gjennomsnittlige ligningsverdien for unoterte selskaper ligger mellom fire og 32 prosent av markedsverdien. På toppen av dette kommer regjeringens skatterabatt for såkalt arbeidende kapital. I mange tilfeller er dermed små og mellomstore bedrifter mer skattegunstig behandlet enn bolig.

Når regjeringen i årets statsbudsjett øker rabatten på arbeidende kapital, er det nettopp fordi den tror på den mekanismen som forskerne peker på. regjeringen ønsker å stimulere til økte investeringer i bedrifter, og de gjør det ved å senke skatten på slike investeringer relativt til andre investeringer.

Dessverre er det dårlig politikk.

En lite diskutert bivirkning er at kapital trekkes vekk fra børsen og bankene, som har en sentral rolle i å kvalitetssikre investeringsprosjekter og sørge for at de beste bedriftene får kapital til å vokse. Det er derfor bedre å utforme en nøytral formuesskatt med lavere sats og uten rabatter. Da vil markedet lede kapitalen dit den kaster mest av seg før skatt, og bedriftseiere kan spre sine investeringer uten å ta skattehensyn.

Flere debattanter har angrepet funnet om positiv sysselsettingseffekt ved å påpeke at formuesskatten for de bedriftene som inngår i studien er så lav at den umulig kan påvirke sysselsettingen. De møter seg selv i døren. Studien favner i utgangspunktet alle aktive bedrifter med mindre enn 100 sysselsatte – det enkelte ynder å kalle «hverdagsnæringslivet». Hvis formuesskatten for disse bedrifter er for liten til at kritikerne tror på positive effekter, reiser det naturligvis også tvil om formuesskatten kan ha de negative effektene som hevdes.

Denne delen av rapporten har fått for lite oppmerksomhet. Av 100.000 majoritetseiere i små og mellomstore bedrifter betaler to tredjedeler ingen formuesskatt. Blant den minoriteten av bedriftseiere som betaler formuesskatt, betaler halvparten mindre enn 25.000 kroner. Dette beløpet inkluderer også formuesskatt på formue utenfor bedriften.

Formuesskatten er dermed en svært liten skatt sammenlignet med for eksempel arbeidsgiveravgift som påvirker sysselsettingen mer direkte.

Det er et stort gode at noen av landets fremste økonomer engasjerer seg i å kartlegge effekten av formuesskatten. Næringsdepartementet bør straks invitere metodekritikerne til å gjøre en analyse slik disse forskerne mener det skal gjøres.

Elbilpolitikken virker

Elbilpolitikken virker ikke mot sin hensikt, den reduserer utslipp, og ikke bare i Norge. Men dyr er den, og billigere bør den bli, skriver Gunnar S Eskeland i DN.

Siden regjeringen og NHO trykker metodekritikerne til sitt bryst, vil det også være verdifullt å få disse økonomenes syn på den nedtrappingen av formuesskatten som er foreslått i statsbudsjettet. Går de god for at redusert formuesskatt på arbeidende kapital er den mest vekstfremmende skatteletten man kan gi i norsk økonomi? Dette er spørsmålet Stortinget skal ta stilling til i høst.

Med fallende oljeinntekter og stort omstillingsbehov er det avgjørende viktig å ha et skattesystem som sikrer effektiv ressursbruk.

Skillet mellom arbeidende og passiv kapital er skapt av lobbyister. Det mangler forankring i økonomisk teori og fremmer hverken effektivitet eller fordeling.

Kronikken var først publisert i DN 19. oktober 2020.