Er mislykkede menn slappe?

Skole - Alexander Cappelen
Menn med liten utdannelse går en dyster fremtid i møte med et arbeidsmarked som i økende grad etterspør formell kompetanse og store grupper menn opplever allerede ulike former for utenforskap. Det skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN. Foto: Pixabay (Alexas_Fotos)
Kronikk

2. oktober 2020 09:05

Er mislykkede menn slappe?

Når menn henger etter på skole og i arbeidslivet, tror folk flest at det skyldes mangel på innsats, det gjør de ikke når kvinner henger etter, skriver Alexander Cappelen i DN.

Mye av likestillingsdebatten har fokusert på det faktum at kvinner er underrepresenterte i topp-posisjoner og fremdeles tjener mindre enn menn. Det er fortsatt viktig å arbeide for likestilling på toppen av karrierestigen, men i økende grad er det også nødvendig å vende blikket mot bunnen: hvem er det som faller ut av skolesystemet og som mislykkes i arbeidsmarkedet? Her er gutter og menn overrepresentert.

Ny studie: Fritt skolevalg gagner særlig de flinkeste

Bedre mental helse for de flinkeste, særlig jentene, er en av virkningene av fritt skolevalg, skriver professor Katrine V. Løken i DN.

Stoltenbergutvalget beskriver en «guttekrise» i utdannelsessystemet. Gutter henger etter jenter i alle skolefag bortsett fra kroppsøving, og langt flere gutter enn jenter har behov for spesialundervisning. Et stort flertall av dem som ikke fullfører videregående skole er også gutter. For noen tiår siden var det langt flere menn enn kvinner som tok høyere utdannelse, i dag utgjør kvinner 60 prosent av studentene som tar høyere utdannelse. På mange studier hvor det kreves gode karakterer for å komme inn, som medisin og jus, er et overveldende flertall av studentene kvinner.

Hvordan vi som samfunn forholder oss til folks problemer, avhenger i stor grad av om vi tror at problemene er selvforskyldte eller ikke.

Alexander W. Cappelen

Menn med liten utdannelse går en dyster fremtid i møte med et arbeidsmarked som i økende grad etterspør formell kompetanse og store grupper menn opplever allerede ulike former for utenforskap.

Hvordan vi som samfunn forholder oss til folks problemer, avhenger i stor grad av om vi tror at problemene er selvforskyldte eller ikke. Viljen til å hjelpe er langt mindre dersom problemene oppfattes som selvforskyldte. Et viktig spørsmål er derfor i hvilken grad vi opplever at menn som henger etter på skole og i arbeidsmarkedet selv har ansvar for sin situasjon.

Sammen med mine kolleger ved NHH og FAIR, Ranveig Falch og Bertil Tungodden, gjennomførte jeg nylig en undersøkelse som belyser hva folk tror er årsaken til at noen menn og kvinner mislykkes i utdannelse og arbeidsliv. Motivasjonen bak surveyen var et inntrykk av at folk i større grad mener at det er mangel på innsats som er årsaken dersom menn henger etter enn dersom kvinner henger etter. Vi stilte derfor et representativt utvalg av nordmenn følgende spørsmål:

  • I Norge henger noen menn etter i utdannelse og på arbeidsmarkedet. I hvilken grad er du enig i utsagnet: «Når menn henger etter i utdannelse og på arbeidsmarkedet skyldes det i stor grad deres manglende innsats.»

Folk hadde fem svaralternativer: helt uenig, uenig, hverken enig eller uenig, enig og helt enig. Hva ville du selv ha svart på dette spørsmålet?

En annen gruppe ble stilt et spørsmål som var identisk bortsett fra at vi byttet ut ordet «menn» med ordet «kvinner»?

  • I Norge henger noen kvinner etter i utdannelse og på arbeidsmarkedet. I hvilken grad er du enig i utsagnet: «Når kvinner henger etter i utdannelse og på arbeidsmarkedet skyldes det i stor grad deres manglende innsats.»

Dramatisk fall i lykke under koronakrisen

Koronakrisen har ført til et dramatisk fall i lykke – og krisen har rammet rike og fattige i like stor grad.

Ville du ha svart et samme på dette spørsmålet? Hvis du er som folk flest ville du ha svart forskjellig. Forskjellen i hva folk svarer på de to spørsmålene er slående! Om lag 40 prosent var helt enig i at det skyldes manglende innsats når menn henger etter – bare åtte prosent mente det samme om kvinner. Ser vi på andelen som sa seg enig eller helt enig i utsagnet er dobbelt så mange enig i utsagnet dersom det er en mann som henger etter enn dersom det er en kvinne (58 prosent vs. 27 prosent).

Mange tror kanskje at det spesielt er kvinner som tenker at menn er slappe. Men det er ikke noen forskjell i hvordan menn og kvinner svarer. Begge kjønn er skjønt enige om at mislykkede menn i stor grad kan skylde seg selv. Vi har gjennomført samme undersøkelse med et representativt utvalg av amerikanere. Der finner vi samme mønster: folk er langt mer tilbøyelige til å tro at menn som mislykkes selv har skylden.

Forledet av siste nytt

Folk har en tendens til å ignorere det de vet fra før når de får ny informasjon. Derfor vil mange feiltolke testresultatene hvis antatt friske mennesker blir testet for koronaviruset, skriver Alexander W. Cappelen i DN.

På tvers av kjønn og nasjonalitet har folk den oppfatning at menn er personlig ansvarlig for sine problemer, mens kvinner med de samme problemene i mindre grad er ansvarlig.

Undersøkelsen kan selvsagt ikke si noe om hvorvidt dette er en korrekt oppfatning. Men disse oppfatningene kan være en av forklaringene på at vi har vært sene med å rette oppmerksomheten mot den pågående «guttekrisen». Arbeidet med å hjelpe sterke kvinner å knuse glasstaket i arbeidslivet må fortsette, men samtidig må man øke innsatsen for å hindre at svake menn faller gjennom sprekkene i samfunnsgulvet.

Lett å stjele litt fra mange – en røverhistorie

Det er lettere å ta litt penger fra mange enn å ta mye penger fra én. Det kan forklare hvorfor folk som ellers er lovlydige er villige til å unndra skatt og jukse med forsikringen, skriver Alexander W. Cappelen.

Kronikken var først publisert i DN 1. oktober 2020.