Norge er et skatteparadis for de superrike

Tjuvholmen
Formuesskatten får veldig mye plass i den offentlige diskusjonen, men ofte betaler de rikeste så lite annen skatt at den totale skatten på kapital er mye lavere i Norge enn i mange andre land, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN. Foto: Tjuvholmen, en av Norges dyreste adresser (wikimedia)
SNF

5. november 2020 08:17

Norge er et skatteparadis for de superrike

Jeg har sett på regnskapene og skatteinnbetalingene i Bjørn Dæhlies og Petter Stordalens selskaper. De viser hvorfor vi ikke kan diskutere formuesskatt uten å ta med at annen kapitalskatt i Norge er lav, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.

I Norge er det gunstig å være veldig rik. Det norske skattesystemet er lagt opp slik at mange av de rikeste i Norge betaler lite skatt.

Formuesskatten får veldig mye plass i den offentlige diskusjonen, men ofte betaler de rikeste så lite annen skatt at den totale skatten på kapital er mye lavere i Norge enn i mange andre land.

Flere jobber med formuesskattekutt?

Småbedrifter beskattes i mange tilfeller gunstigere enn bolig. Gir enda gunstigere skatt for «arbeidende kapital» virkelig flere jobber, spør NHH-professor Jarle Møen i DN.

Et par høyprofilerte eksempler viser hvordan dette fungerer i praksis.

Petter Stordalen påstår for eksempel at han betaler sin skatt med glede, men det kan virke som om gleden kommer fra å minimere skattebetalingen. Leser man konsernregnskapet kan det virke som konsernet hans betaler mye i skatt, men realiteten er en annen.

Jeg søkte gjennom alle de over 100 selskapene i konsernet hans i 2018 for å finne ut hvor mye de faktisk betalte i skatt. I 2018 var det regnskapsmessige overskuddet i konsernet hans på godt over én milliard kroner, men jeg finner kun svært små skatteinnbetalinger.

Stordalen betalte derimot noen millioner i formuesskatt i 2018, noe som gjør at formuesskatten utgjør nesten all skatt han betaler. Men ifølge bladet Kapital hadde Stordalen en reell formue på 26 milliarder i 2018, så mesteparten av formuen slipper unna skattlegging.

Bjørn Dæhlie hevder også at han betaler sin skatt med glede, så lenge han slipper formuesskatt. Selskapet hans, Sisa as, har de siste 15 årene hatt et regnskapsmessig overskudd på 436 millioner kroner og betalt cirka to prosent skatt på overskuddet.

Formuesskattens tilhengere bør dempe entusiasmen sin

Formuesskattestudien som debatteres nå, viser vel egentlig at skjerming av «arbeidende» kapital gir flere i jobb, i alle fall i småbedrifter. Hvis også storbedrifter skal skjermes, blir det betalt mindre formuesskatt.

Det er ikke rart at man betaler sin skatt med glede når man betaler så lite i skatt. Nå er det nok noen av underselskapene som også har betalt skatt, men samtidig er det grunn til å anta at den reelle verdiøkningen har vært større enn det regnskapet tilsier.

Stordalen og Dæhlie har ikke gjort noe feil eller ulovlig, de har kun fulgt de vedtatte skattereglene. De totale kapitalskattene i Norge er nemlig lave. Land som Storbritannia, Danmark og USA har mye høyere kapitalskatt – målt som andel av brutto nasjonalprodukt (bnp) – enn Norge.

Det finnes som kjent mange måter å skattlegge kapital på. Man kan legge skatten på inntektene som kapitalen gir, eller så kan man skattlegge formuen, eksemplifisert ved formuesskatt, arveavgift og eiendomsskatt. Fordi andre land skattlegger arv og eiendom mye mer enn Norge, så er også den totale skatten på formue lavere i Norge enn i Storbritannia og USA.

Vi kan derfor ikke diskutere formuesskatt uten å ta hensyn til at de andre kapitalskattene i Norge er lave.

Tilhengerne av formuesskatt anerkjenner at formuesskatt, i likhet med andre skatter, kan ha uheldige virkninger. Men når næringslivet argumenterer med at formuesskatten er mer skadelig enn andre kapitalskatter, er det ikke veldig troverdig all den tid de har brukt mye krefter på å redusere de andre kapitalskattene.

Selskapsskatten er nylig blitt redusert, og Høyre-regjeringen fjernet arveavgiften i 2014.

Er avisenes uavhengighet absolutt?

Schibsted-sjef Kristin Skogen Lunds kommentarer om Tangen-saken har satt avisenes uavhengighet på agendaen, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss.

Hvis arveavgiften gjeninnføres nå, vil den ikke bidra til å skattlegge de aller rikeste. I mellomtiden har nemlig Petter Stordalen og Co. allerede overført formuene sine skattefritt til barna.

Kronikken var først publisert i DN 5. november 2020.