Hva gjør mennene og bedriftene med lønnsgapet?

Fedre og barn, kjøkken
Jeg var tidligere ansatt i et internasjonalt selskap i London og opplevede hvor vanskelig det var å kombinere full jobb i en privat bedrift med å få barn. Det var begrenset permisjon til mødre og ingenting til fedre, skriver Agnes Bamford i DN. Foto: Shuttestock, Scanpix
Kronikk

20. november 2020 10:04

Hva gjør mennene og bedriftene med lønnsgapet?

Lønnsgapet øker når kvinner får barn, og det er på tide å se på hva menn og bedrifter kan gjøre for å bidra til å tette gapet, skriver Agnes Bamford i DN.

Anita Hoemsnes skriver i DN 17. november om koblingen mellom barnefødsler og lønnsgap mellom kvinner og menn i Norge; poenget hennes er at dersom kvinner ikke hadde fått barn, ville lønnsgapet vært mindre.

Dette er et viktig tema, og jeg er glad for at det står på kommentarplass i Dagens Næringsliv.

Hoemsnes fokuserer først og fremst på kvinnenes rolle når det gjelder å redusere lønnsgapet, og det er naturlig, ettersom det er kvinnene som taper på å tjene mindre enn menn.

Det er imidlertid viktig å inkludere mennene og bedriftene. Statlige ordninger legger heldigvis til rette for deling av betalt foreldrepermisjon i Norge. Imidlertid har den øremerkede fedrekvoten så langt vist seg å være mer vellykket enn deling av foreldrepermisjonen, ettersom 90 prosent av menn benytter seg av den (Brandth og Kvande, 2019).

Til sammenligning er fedrekvoten i dagens Storbritannia på to uker, og den benyttes bare av 31 prosent av fedrene. Lønnsgapet mellom menn og kvinner er også større i Storbritannia og andre land utenfor Norden.

Jeg var tidligere ansatt i et internasjonalt selskap i London og opplevde hvor vanskelig det var å kombinere full jobb i en privat bedrift med å få barn.

Agnes Bamford

Jeg var tidligere ansatt i et internasjonalt selskap i London og opplevede hvor vanskelig det var å kombinere full jobb i en privat bedrift med å få barn. Det var begrenset permisjon til mødre og ingenting til fedre.

Mye har skjedd på farspermisjonsfronten siden da, spesielt i Norge. Imidlertid innser jeg at det er en fattig trøst for oss i Norge at farspermisjonen er dårligere og lønnsgapet mellom menn og kvinner er større i utlandet, når målet er å redusere dette gapet.

Vi vet at normer og holdninger oftest tar lang tid å endre, inkludert forventninger til menn og kvinner på arbeidsplassen. Imidlertid gir det håp at forskning viser at holdningene blant fedre på norske arbeidsplasser har endret seg i tråd med økt farspermisjon, og at bedriftene aksepterer at fedrekvoten brukes. Farsrollen har endret seg fra forsørger-rollen til rollen som involvert far i Norge.

Samlet 160 kvinnelige studenter til Women’s Finance Day

– Finans gir deg muligheten til å bestemme hvordan fremtiden skal se ut, sa Thina Saltvedt til finansinteresserte NHH-kvinner.

At fedre tar farspermisjon og dermed tilbringer flere måneder sammen med barna sine er blitt vanlig praksis her, i motsetning til for eksempel i Storbritannia.

Det er grunn til å glede seg over at menn i Norge har fått økte muligheter til å være involverte fedre. Dette legger også grunnlaget for mindre forutinntatte holdninger overfor kvinner i arbeidslivet, og forhåpentlig økte muligheter til de kvinnene som ønsker å fokusere på fulltidsjobb og karriere, også med barn.

Siden 2018 har bedrifter i Storbritannia med flere enn 250 ansatte måttet rapportere sitt eget lønnsgap mellom alle mannlige og kvinnelige ansatte og hvordan de planlegger å redusere dette.

Agnes Bamford

Norge ligger langt fremme når det gjelder lengden på foreldrepermisjonen og hvor høy utbetalingen er, sammenlignet med de fleste europeiske land. Imidlertid er det, som Hoemsnes sier, fortsatt slik at kvinner oftest tar lenger foreldrepermisjon enn menn, og mange går ned i stillingsprosent etter at de får barn.

Selv om man har verdens beste foreldrepermisjon, så blir ikke ordningen effektiv før flere menn tar den i bruk. Kan bedriftene i større grad oppmuntre fedre til å ta mer av den totale foreldrepermisjonen?

Det finnes også andre virkemidler bedrifter kan ta i bruk for å redusere lønnsgapet. Siden 2018 har bedrifter i Storbritannia med flere enn 250 ansatte måttet rapportere sitt eget lønnsgap mellom alle mannlige og kvinnelige ansatte og hvordan de planlegger å redusere dette. Er dette et tiltak man bør innføre i Norge?

Det krever bevissthet og handling for å redusere lønnsgapet. Hoemsnes avslutter med følgende råd til kvinner: ikke få barn og ikke jobb i offentlig sektor. Noen ganger kan det være effektivt å sette ting på spissen for å øke folks bevissthet. I tillegg er det essensielt å inkludere menn og bedrifter i diskusjonen.

Norske studenter kan få en knallsterk cv

Studiepoeng gjennom arbeidspraksis i utlandet er en gavepakke til norske studenter, skriver stipendiatene Agnes Bamford og Victoria S. Nydegger Schrøder i Dagens Næringsliv.

Det hadde vært interessant å høre fra unge menn hvordan de ser for seg at de skal kombinere karriere og farsrolle i fremtiden.

Innlegget var først publisert i DN 19. november 2020.