Daglegvarebransjen må tenke berekraft
Regjeringa vil sikre økt konkurranse ved å styrke handhevinga av konkurranselova i daglegvarebransjen. – Vi har for få utfordrarar og konkurrentar, sa næringsministeren på Food-konferansen.
Er matsektordebatten faktabasert?
Dagligvaresektoren opplever stadig heftig diskusjon om struktur og konkurranseforhold, skriver NHH-professor Frode Steen og Ivar Pettersen fra Nibio i Nationen.
Årets dagligvaremelding oppsummerer mye av diskusjonen, og peker på en del tiltak som har det til felles at de alle innebærer mer kartlegging og bedre overvåking - men ikke endringer i markedsstrukturen.
Både meldingen og diskusjonen for øvrig synes imidlertid å bygge på en del omforente oppfatninger om hvordan markedet fungerer. Eksempler er at Norge har et spesielt konsentrert dagligvaremarked, at strukturen hemmer produktivitet og effektivitet, at vi har for høy butikktetthet, og at norske matvarepriser øker mer enn ønskelig som følge av lav innenlandsk konkurranse.
Sammen med Nibio har NHHs FOOD-prosjekt publisert en artikkelsamling som prøver å belyse noen av disse empiriske konklusjonene, og ikke minst sette norske forhold i perspektiv til andre sammenlignbare marked. Artiklene viser at vi har både høye priser og høy konsentrasjon, men de både nyanserer og avviser flere av de vanlige oppfatningene.
La oss starte med markedskonsentrasjonen. Den er høy, men også om lag som i nabolandene. Målt med den vanligste konsentrasjonsindeksen har Norge en økende konsentrasjon, men er i 2018 på samme nivå som Sverige, lavere enn Finland, og klart over Danmark.
Samler dagligvare-toppene til konferanse
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen åpner Food-konferansen i Oslo 12. mars. Arrangementet samler aktører fra dagligvarebransjen til samtaler om produktivitet og bærekraft.
Bildet er heller ikke så forskjellig når vi dekomponerer på fylkes/lensnivå og sammenligner Sverige og Norge, men der Sverige har langt større konsentrasjon i mindre sentrale len har Norge alle de tre største kjedene representert i våre minste fylker. Den viktigste forskjellen er ellers at internasjonale kjeder som Lidl og Aldi er etablert i de andre landene.
Dagligvarehandelen har høy produktivitetsvekst. I likhet med annen norsk industri er produktivitetsveksten målt som arbeidsproduktivitet lavere etter 2008 enn foregående tiår også for norsk matsektor. Næringsmiddelindustrien har forbedret seg fra et lavt historisk nivå, og er både på samme nivå som industrien for øvrig, og nærmere produktivitetsveksten til handelsleddet etter 2010.
Dagligvarehandelen sett under ett har høyere produktivitetsvekst enn både næringsmiddelindustri og øvrig industri. I sum er altså det overordnede bildet at norsk matsektor ikke har spesielt lav produktivitetsvekst, og dagligvareleddet trekker den opp.
"Antall butikker i Norge har falt kraftig, men vi har like fullt flere butikker i forhold til folketall enn det vi ser hos våre naboer."
Butikktilgjengelighet har betydning i et langstrakt land. Antall butikker i Norge har falt kraftig, men vi har like fullt flere butikker i forhold til folketall enn det vi ser hos våre naboer. En svensk gjennomsnittsbutikk har nesten dobbelt så mange kunder som en norsk. Ser vi imidlertid på lokal butikktilgjengelighet er Norge overaskende lik Sverige. Ser vi bort fra hovedstadsområdene har gjennomsnittssvensken 9 butikker i nærheten (innenfor 10 minutters reiseavstand), mens en norsk innbygger har 12.
I Nord-Sverige, og Nord-Norge deler nordmenn og svensker på 6-7 butikker i nærheten. Hovedstadsområdene er imidlertid veldig forskjellig, mens stockholmeren har 35 butikker å velge mellom har osloborgerne 137, og selv om vi gjør det norske hovedstadsområdet mer sammenlignbart til det svenske og tar med oss Akershus har den norske kunden 80 butikker i sin nærhet.
Prisene på norske matvarer øker sammenlignet med våre naboland. Mens norske priser på andre lett omsettelige konsumvarer som sko og klær tidligere også hadde en vesentlig merpris sammenlignet med våre naboland, har denne merprisen forsvunnet, samtidig som merprisen for matvarer er økt.
Når vi fordeler veksten i merprisen for norske matvarer til ulike ledd i verdikjeden, får vi for det første en voksende uforklart del. Men vi får også noen klare indikasjoner på at engroshandel og matindustri har bidratt noe til den økte prisulempen, mens detaljistleddet har hatt motsatt effekt.
Skjermingsstøtten til jordbruket har de siste syv årene gitt det største enkeltbidraget til økte prisforskjeller.
Som redaktører av artikkelsamlingen er vi enig i at det foreligger en risiko for at strukturen og den nåværende politikken kan føre til at atferden i verdikjeden som helhet endrer seg til det verre, og i så måte er nye tiltak for bedre overvåking og kartlegging viktige.
Slike tiltak - og eventuelle nye og forhåpentligvis enda mer målrettede tiltak må imidlertid ta inn over seg at noen norsk matsektor målt opp mot sammenlignbare sektorer i andre land er mindre spesiell enn det debatten synes å implisere.
Artiklene viser også at sammenhengen mellom struktur, priser og produktivitet er komplisert. Norge er spesielt langs flere dimensjoner - men vi er ganske vanlige langs andre - dette gjelder også for norsk matsektor.
Tall og faktum er hentet fra boken «Mot bedre vitende i norsk matsektor» (Cappelen Damm Akademisk Forlag), som kronikørene har redigert.
Kronikken var først publisert i Nationen 26. november 2020.
Fra Dream (-liner) til Max uflaks i luften
Et statseid Norwegian vil være en dårlig løsning. All erfaring viser at offentlig eierskap av flyselskaper fører til lavere kostnadskontroll og dårligere drift. Vi trenger et Norwegian som kan holde SAS på tå hev.
Frode Steen om flybransjen i koronakrisen
Professor Frode Steen kommenterer flybransjens utfordringer under koronakrisen og at Norwegian var nær konkurs.