Like store kakestykker viktigere enn større kake?
Det store flertall av nordmenn er mer opptatt av rettferdig fordeling enn av å ha mest mulig å fordele, skriver professor Alexander W. Cappelen.
Lett å stjele litt fra mange – en røverhistorie
Det er lettere å ta litt penger fra mange enn å ta mye penger fra én. Det kan forklare hvorfor folk som ellers er lovlydige er villige til å unndra skatt og jukse med forsikringen, skriver Alexander W. Cappelen.
Her er en røverhistorie, inspirert av filosofen Jonathan Glover: Hver dag rir hundre røvere inn i en landsby og stjeler maten fra de hundre menneskene som bor der. Hver landsbyboer har en skål med hundre bønner og hver av røverne finne seg én landsbyboer og stjeler alle bønnene i skålen hans.
Røverne får fylt magene sine, mens landsbyboerne sulter.
En dag får røverne moralske kvaler – de synes det er for ille å ta all maten fra en landsbyboer. Å ta én av de hundre bønnene fra en landsbyboer mener de imidlertid ikke kan være så ille: Han eller hun merker jo knapt om én bønne forsvinner fra skålen. Derfor bestemmer røverne seg for at ingen av dem skal ta mer enn én bønne fra skålen til en landsbyboer.
Neste dag rir røverne inn i landsbyen igjen. Som avtalt tar hver av dem tar bare én bønne fra en enkelt skål, men nå nøyer de seg ikke med å ta fra én av landsbyboerne: Alle de 100 røverne tar én bønne fra hver av de 100 skålene. Når de drar fra landsbyen, er fordelingen av mat den samme som tidligere: røverne har tatt alle bønnene og landsbyboerne sitter igjen med tomme skåler.
Røverne har imidlertid mye bedre samvittighet.
Frykten for gratispassasjerene
Frykten for å bli utnyttet av gratispassasjerer ødelegger viljen til samarbeid – derfor er det viktig å minne folk på at de fleste bidrar, skriver Alexander W. Cappelen.
Er vanlige folk som røverne i denne historien? Oppleves det som mindre moralsk problematisk å stjele litt fra mange enn å stjele mye fra én?
Sammen med kolleger på forskningssenteret Fair ved NHH gjennomførte jeg nylig et eksperiment for å svare på dette spørsmålet. Vi lot et stort antall deltagere, rekruttert fra allmennbefolkningen, få mulighet til å ta opptil 100 kroner som noen andre hadde tjent.
Vi delte deltagerne tilfeldig i to grupper. Den ene gruppen fikk mulighet til å ta opptil 100 kroner fra én person, og den andre gruppen fikk muligheten til å ta opptil én krone fra 100 personer. Den andre gruppen fikk vite at 99 andre deltagere også hadde mulighet til å ta én krone fra de samme 100 personene.
Resultatene viser at våre deltagere er som røverne i historien. De tar vesentlig mer penger når de kan ta litt fra mange personer, enn når de kan ta mye fra én person.
På sundag gir dei fleste opp
Den såkalla «Quitter’s Day» er dagen då du mest sannsynleg gir opp årets nyttårsforsett. Tal syner at i år blir det sundag 19. januar.
Hvorfor?
Mye av forklaringen er at folk tenker at personene de tar fra, knapt merker om de mister én krone. De tror derfor at summen av skade er mindre dersom de tar litt fra mange enn mye fra én.
En del av forklaringen er også at det er lettere å gjøre noe moralsk tvilsomt dersom man tror at «alle andre» kommer til å gjøre det samme.
Vi spurte deltagerne om hva de forventet at de andre 99 deltagerne ville gjøre. Ganske riktig forventer de at det store flertallet vil ta penger dersom får muligheten til å ta litt fra mange.
Røverhistorien og vårt eksperiment kaster lys over hvorfor skatteunndragelse og forsikringssvindel er vanlige former for kriminalitet. Mange folk som aldri ville funnet på å stjele penger fra en annen person, er villige til å underrapportere inntekt i skattemeldingen eller å overdrive skadeomfanget når de rapporterer til forsikringsselskapet.
Omfanget av denne typen kriminalitet er sjokkerende stort. I 2018 avslørte forsikringsbransjen 1157 forsøk på forsikringssvindel – og det er store mørketall. Skatteetaten har anslått at fellesskapet taper minimum 12 milliarder kroner på grunn av skatteunndragelse.
Disse formene for kriminalitet er vanlige fordi mange tenker at det ikke er ille å stjele noen tusenlapper fra statskassen eller forsikringsselskapet, siden tapet fordeles på så mange personer at det knapt er merkbart for noen. Tenk på en skattyter som vurderer om han eller hun skal unnlate å rapportere en inntekt og på den måten redusere utlignet skatt med 10.000 kroner. Vedkommende ville aldri ha vurdert å stjele 10.000 kroner fra en enkeltperson, men tenker at når de 10.000 kronene blir fordelt på fem millioner innbyggere, er tapet så lite at det knapt merkes.
Når mange tenker på denne måten går det med vårt samfunn som det gikk med innbyggerne i landsbyen.
Misforstått politisk korrekthet – også om bompenger?
Vi er opptatte av hva andre mener om oss og er redde for å si eller gjøre noe som er politisk ukorrekt. Men hva om vi tar feil av hva de andre faktisk mener, skriver Alexander W. Cappelen.
Skatteunndragelse og forsikringssvindel er alvorlige samfunnsproblem, men mange har likevel lett for å rettferdiggjøre denne formen for kriminalitet. Derfor blir det spesielt viktig at man arbeider for å øke oppdagelsessannsynligheten.
Dersom røverne ikke har dårlig samvittighet, bør de i alle fall vite at det er en reell sjanse for at de blir straffet.