Skatteparadis og dobbeltbeskatning som fikenblad

Bilde av Guttorm Schjelderup og en tropisk sandstrand
Skatteparadisene åpner opp muligheter for aggressiv skatteplanlegging og skatteunndragelse. Dermed bidrar de til å undergrave finansieringen av velferdsstaten i de landene hvor eierne av selskapene er bosatt, skriver professor Guttorm Schjelderup. Foto: NHH / Pexels v. Public Domain Pictures
Kronikk

12. mai 2020 12:41

Skatteparadis og dobbeltbeskatning som fikenblad

Et ofte brukt argument fra de som driver postkasseselskaper fra skatteparadisene er at de gjør det for å unngå dobbeltbeskatning. Er det riktig? Og hva menes med dobbeltbeskatning? spør Guttorm Schjelderup i VG.

Vanlige lønnsmottakere betaler inntektsskatt og trygdeavgift av lønnen, og arbeidsgivere betaler arbeidsgiveravgift av lønnen til lønnsmottakerne. Dette er et eksempel på dobbel beskatning av samme inntektsstrøm. 

Bedriftenes overskudd skattlegges ved bedriftsskatten. Overskuddet, som er igjen etter at bedriftsskatten er betalt, kan deles ut til de som eier aksjene. Personene, som eier aksjene, betaler da utbytteskatt. Bedriftsskatten faller på bedriften, mens utbytteskatten faller på eierne. De to skattene faller på to ulike skattesubjekter og er av ulik størrelse, men skattene faller på den samme opprinnelige inntektsstrømmen. I den økonomiske litteraturen er svaret på om dette er dobbeltbeskatning nei. 

Dobbeltbeskatning oppstår hvis skattyter ilegges sammenlignbare skatter på samme inntekt eller formue i to eller flere land. Dersom en lønnsmottaker får lønn fra arbeid i Sverige, og både Norge og Sverige skattlegger lønnen, oppstår dobbeltbeskatning i ordets rette forstand.

God beskyttelse mot dobbeltbeskatning

Norge har tegnet skatteavtaler med en rekke land for å unngå dobbeltbeskatning. Etter disse avtalene, vil skatt betalt i utlandet enten kunne trekkes fra norsk skatt som faller på inntekten opptjent ute, eller så fritas man fra å skatte til Norge for inntekten ute. Slik unngår man dobbeltbeskatning. Slike skatteavtaler er vanlig blant OECD-landene og dermed unngår man dobbeltbeskatning.

Skatteavtalene definerer et selskap som skattemessig hjemmehørende der hvor selskapets styre sitter. Dersom flertallet av styremedlemmene er norske og styremøtene avholdes i Norge, vil det typisk bety at selskapet er skattemessig hjemmehørende i Norge (selv om selskapet fysisk er lokalisert i et annet land). Skatteavtalene beskytter mot at andre avtaleland beskatter selskapet som hjemmehørende der, og mot dobbeltbeskatning dersom andre avtaleland etter avtalen gis begrenset beskatningsrett til selskapets overskudd. Norske selskaper har derfor gjennom skatteavtalene god beskyttelse mot dobbeltbeskatning, og slik beskyttelse gjelder også generelt innenfor OECD. 

Skatteparadiser er ikke tjent med skatteavtaler

Skatteparadisene har ikke tegnet skatteavtaler med andre land fordi de ikke ser seg ikke tjent med skatteavtaler da verken selskaper eller personlige aksjonærer betaler skatt i skatteparadisene. Kan det da være riktig å si at man bruker skatteparadis for å unngå dobbeltbeskatning? La oss se på noen enkle og relevante eksempler.

Et selskap, som er skattemessig hjemmehørende i Norge, men eid av et morselskap (postkasseselskap) på Caymanøyene, skattlegges i Norge som enhver annen norsk bedrift. Dersom det norske selskapet deler ut sitt overskudd (etter bedriftsskatt) til morselskapet på Caymanøyene, vil Norge ilegge kildeskatt på utbyttet på 25 prosent fordi Norge ikke har skatteavtale med Caymanøyene. 

Dersom postkasseselskapet på Caymanøyene i stedet for å motta utbytte direkte fra Norge, oppretter et mellomliggende holdingselskap innen EU, for eksempel i Nederland, gjør skatteavtalen mellom Norge og Nederland at Norge ikke kan ilegge kildeskatt på utbyttet. Hvis Nederland heller ikke ilegger kildeskatt på utbytte som sendes videre til skatteparadiser, unngår man helt kildeskatt mellom de to selskapene. Bruken av mellomliggende selskaper i andre land er en utbredt teknikk blant skatteplanleggerne. 

Når morselskapet på Caymanøyene skal dele ut utbyttet til personene som eier aksjene i Caymanselskapet, deles dette ut skattefritt fra Caymanøyene. Eierne av aksjene bor typisk ikke i skatteparadiset og skal i utgangspunktet betale utbytteskatt i sitt hjemland. Hvis de gjør det, viser eksemplet at selskapet betaler bedriftsskatt i Norge og eierne betaler utbytteskatt der hvor de bor. De oppstår ingen dobbeltbeskatning verken av bedrift eller utbytte. 

unngår skatt ved Bruk av truster

I noen tilfeller kan man helt unngå skatt på utbytte fra selskapet til personlig aksjonær for eksempel ved å bruke truster. Da oppnår man også anonymitet og kan skjule hvem som i realiteten eier aksjer og andre verdigjenstander, og hvem som får tildelinger fra trusten. I mange land er slike tildelinger skattepliktige, men mottaker må selv rapportere tildelingen. Vi vet at når skattyter selvrapporterer, øker sjansene for skatteunndragelse. Dobbeltbeskatning er ikke tema i slike saker, snarere er det straffeskatt som er relevant.

Noen bruker postkasseselskaper i skatteparadiser til å kjøpe og selge aksjer. Gevinstene fra slike salg er skattefrie i skatteparadisene, og vil typisk være det også i Norge gjennom fritaksmetoden. Eierne av slike investeringsselskaper mottar gevinstene av aksjeforvaltningen i form av utbytte til personlig aksjonær og skal svare utbytteskatt. Det skjer ingen dobbeltbeskatning i slike tilfeller heller. 

Skatteparadisene åpner opp muligheter for aggressiv skatteplanlegging og skatteunndragelse. Dermed bidrar de til å undergrave finansieringen av velferdsstaten i de landene hvor eierne av selskapene er bosatt. Skatteparadisene brukes også til å gjemme penger fra kriminell virksomhet og til å hvitvaske pengene. Norge bør derfor fortsatt arbeide for å eliminere skatteparadiser fordi skadevirkningene fra disse statene er store. Dobbeltbeskatningsargumentet er et fikenblad.

Kronikken ble først publisert i VG 12. mai 2020.