Forskning fra NHH viser at det finnes et kritisk punkt som gjør at et nabolag utvikler seg mot total segregering.
– I forbindelse med flyktningkrisen som preget Europa for noen år siden, ønsket vi å forstå hvordan bosetning og interaksjon mellom ulike grupper påvirker hverandre, sier Alexander L. P. Willén.
Willén er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi. Sammen med Anders Böhlmark har han publisert «Tipping and the Effects of Segregation» i tidsskriftet American Economic Journal: Applied Economics.
– Vi analyserer hvordan etnisk befolkningssammensetning i svenske nabolag påvirker utdannings- og arbeidsmarkedsutfall på kort og lang sikt. Vi ser på forskjellene på de som blir boende i et nabolag som blir segregert, og de som bor i et nabolag som ikke blir det.
– Det er mulig å finne et kritisk punkt som gjør at et nabolag tipper over, og utvikler seg mot total segregering. Vi fant at når andelen ikke-vesteuropeiske nådde om lag 17 til 18 prosent, begynte svensker å flytte ut av området. Det førte til en veldig kraftig diskontinuitet i utviklingen av befolkningskomposisjonen, sier Willén.
Han legger til at det i praksis vil si at et nabolag med 18 prosent innvandrere vil tippe over og bli segregert, mens et nabolag med 17 prosent innvandrere ikke vil det.
– Når vi finner dette fenomenet i bosettingsmønsteret i Sverige, er det interessant å undersøke om det skjer noe med prestasjonene til de som blir boende. Om vi kan finne en grunn til at folk flytter ved denne andelen innvandrere, sier han.
For å måle effektene av at et nabolag tipper over benytter Willén og Böhlmark «Regression Discontinuity Design». De sammenlikner individer i nabolagene rett over vippepunktet med innvandrerdel som er rett over dette punktet, men individer i nabolag som er rett under.
– Det vi finner er at den økte segregeringen ikke fører til dårligere prestasjoner på skole eller i arbeidslivet, sier Willén.
Ti år senere så er det i prinsippet ingen forskjell på typen utdanning de som ble boende tar, og de som flyttet ut tar. Det er ingen forskjeller i hvor mye de tjener i arbeid, eller hvor stor andel som går arbeidsløse.
– Vi finner ingen forskjeller i sosial status eller sosiale forskjeller. Vi finner ingen forskjeller i de faktorene som vi tror har betydning for arbeidsmarkedet som tyder på at de som bor i nabolag med høyere andel innvandrere presterer dårligere, sier han.
Han forklarer at det å identifisere hvor punktet på hvor et nabolag tipper over kan være interessant informasjon for beslutningstakere. Da kan de lettere identifisere hvilke områder som står i fare for å bli segregerte.
– Når et nabolag nærmer seg dette punktet, så kan vi se at det raskt blir mindre populært for majoritetsbefolkningen. Disse nabolagene kan over tid utvikle seg mot å bli helt segregerte, sier Willén.