Maskinen vet ikke alltid best

Tekologi-illustrasjonsfoto
Teknologien skal spille en større rolle i fremtidens beslutningstaking. Beslutninger skal helst baseres på analyser av objektive data og på den måten redusere risikoen knyttet til menneskelige feil, hovedsakelig drevet av subjektive beslutningstageres (feil-) vurderinger. Foto: pxhere.com
Kronikk

24. januar 2020 17:53

Maskinen vet ikke alltid best

Mer data og ny teknologi gjør at vi kan ta stadig flere beslutninger basert på objektive data fremfor subjektive, menneskelige vurderinger. Det en god idé – hvis menneske og maskin har tilgang på samme informasjon.

Samfunnet beveger seg mot å bli mer datadrevet. Den nylig fremlagte nasjonale strategien for kunstig intelligens bidrar til å bekrefte denne påstanden: Teknologien skal spille en større rolle i fremtidens beslutningstaking. Beslutninger skal helst baseres på analyser av objektive data og på den måten redusere risikoen knyttet til menneskelige feil, hovedsakelig drevet av subjektive beslutningstageres (feil-) vurderinger:

  • Maskinen produserer gjennom analyser av store datamengder kunnskap som er tilsynelatende fri for vurderingsskjevhet
  • Mennesker, derimot, er påvirket av preferanser og forutinntatthet, og kunnskapen som oppstår som følge av menneskelig analyse og tankevirksomhet står derfor i fare for å være subjektivt farget

Denne type resonnement baserer seg på en antagelse om at mennesker og maskiner har tilgang på den samme informasjonen. Hvis det stemmer, vil maskinen utkonkurrere mennesket i de fleste beslutningssituasjoner gjennom sin overlegne evne til å oppfatte underliggende mønstre i store datamengder.

Digitalisering: fra snakk til forståelse og handling

Under Arendalsuken var det mye snakk om digitalisering, smart bruk av data, og innovasjoner – noe som fikk hyperaktive sosiale medier til å blusse opp, skriver Tor W. Andreassen i Dagens Næringsliv.

Samtidig vet vi at mennesker har tilgang til mer informasjon enn maskinen gjennom «taus kunnskap»: kunnskap som ikke bevisst kan hentes frem, og som er sammensatt av erfaringer gjort gjennom sanseapparatet.

Kan samarbeid og konkurranse virkelig gå hånd i hånd?

Bedrifter samarbeider med konkurrenter om innovasjon. Det er en krevende balansegang, som jeg fatter interesse for som forsker. Som tidligere konkurransedirektør blir jeg bekymret, skriver professor Christine B. Meyer.

På sundag gir dei fleste opp

Den såkalla «Quitter’s Day» er dagen då du mest sannsynleg gir opp årets nyttårsforsett. Tal syner at i år blir det sundag 19. januar.

Den tause kunnskapen virker sammen med den eksplisitte når mennesker løser problemer og setter oss i stand til å gjøre intuitive vurderinger. Disse vurderingene er selvsagt ikke alltid korrekte, men i visse tilfeller kan tilgangen til slik taus kunnskap føre til et bedre resultat enn objektive analyser av begrensede data.

Beslutninger som krever inngående kjennskap til sosiale forhold, en evne til kreativ utfoldelse eller forståelse av komplekse kontekstuelle forhold, er gode eksempler.

Denne type beslutninger finnes det mange av i politikken og i næringslivet, kanskje spesielt for ledere.

Det er for øvrig ingen grunn til å være utelukkende skeptisk til teknologien. Det gjøres stadig store fremskritt innen fagområder som maskinlæring, og maskinens evne til å etterligne det menneskelige sanseapparatet og kognitive egenskaper blir bedre og bedre. Med tid vil etterligningen kanskje bli perfekt.

Spørsmålet blir derfor om det er noe grunnleggende menneskelig som aldri kan formuleres og forstås av en maskin.

Like store kakestykker viktigere enn større kake?

Det store flertall av nordmenn er mer opptatt av rettferdig fordeling enn av å ha mest mulig å fordele, skriver professor Alexander W. Cappelen.

Fenomenet taus kunnskap, at vi vet mer enn vi kan sette ord på, kan være nettopp dette.

I tilfeller der menneske og maskin har tilgang på den samme informasjonen, der kunnskapen er eksplisitt, bør nok maskinen få bestemme. I tilfeller der erfaringsbasert, taus kunnskap er viktig for å ta en god beslutning bør mennesket fortsatt ha forrang.

Der «taus kunnskap» er viktig, bør altså mennesker fortsatt ha siste ord.

Fremfor å anta at maskinens analyse av data alltid vil gi oss det beste beslutningsgrunnlaget må vi heller diskutere, og sammen definere, i hvilke tilfeller maskinen skal få siste ord.

Hvordan unngå teknologisk arbeidsledighet?

Vi er ikke ofre for en teknologisk utvikling som vi passivt må tilpasse oss. Det er vi som styrer teknologien, ikke omvendt.

Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 23. januar 2020.