Vindkraft bør skattlegges hardere

Vindmøller
Stortingsmeldingen om vindkraft på land inneholder mye interessant som kan bidra til å bringe diskusjonen om landbasert vindkraft over på et mer konstruktivt spor, skriver professor emeritus Einar Hope. Foto: pxhere.com
Kronikk

11. august 2020 13:04

Vindkraft bør skattlegges hardere

Vindkraft på land bør i prinsippet stilles overfor det samme skatte- og avgiftsregimet som gjelder for vannkraft.

Stortingsmeldingen om vindkraft på land, som nylig ble fremlagt av Olje- og energidepartementet, inneholder mye interessant som kan bidra til å bringe diskusjonen om landbasert vindkraft over på et mer konstruktivt spor.

Ett viktig tema er forholdet mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Herunder skatter og avgifter som stiller vindkrafteiere og investorer overfor den samfunnsøkonomiske kostnaden. For eksempel inngripen i natur og miljø, ved utbygging av vindkraft på land.

Energilovens far: Haster ikke med vindmøller på land

Både hensynet til kraftforsyning, kostnader og naturen tilsier at vi bør vente til havvindkraft blir lønnsom.

Desto mer forbausende og skuffende er det å lese i sammendraget at: «Regjeringen vil ikke
innføre nye skatter eller avgifter nå, blant annet i lys av næringens lønnsomhet så langt og
hensynet til forutsigbare rammebetingelser».

Denne setningen gjentas omtrent likelydende flere ganger utover i meldingen, også i sammenheng med drøftinger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Når vindkraftbransjen selv hevder at vindkraft på land nå er bedriftsøkonomisk lønnsom uten subsidier. Samtidig legger bransjen opp til en massiv utbygging av landbasert vindkraft. Da bør nettopp tiltak for også å sikre samfunnsøkonomisk lønnsomhet, være et legitimt krav til «forutsigbare rammebetingelser».

Regjeringen kan heller ikke skylde på at man har manglende kunnskap om skattemessige og regulatoriske virkemidler for å sikre samfunnsøkonomisk lønnsomhet av fornybar kraft.

Ventepremie å hente i vind

Gode utsikter for havvind og irreversible kostnader for landvind gir grunn til å velge en skrittvis utbygging av landvind i Norge. Å vente kan være verdifullt.

Det foreligger en rekke utredninger med forslag til slike tiltak, for eksempel fra Grønn skattekommisjon som ble avgitt allerede for fem år siden. Her synes det mest å være et spørsmål om vilje og handlekraft.

I stortingsmeldingen legges det en viss vekt på å fremheve forskjeller mellom vindkraft og vannkraft.

Innenfor et integrert kraftsystem er det imidlertid de grunnleggende likhetene mellom de to produksjonsformene som bør være avgjørende.

Derfor bør vindkraft på land i prinsippet stilles overfor det samme skatte- og avgiftsregimet som gjelder for vannkraft.

Vannkraften er i tillegg pålagt en rekke regulatoriske bestemmelser og restriksjoner på produksjonsforhold m.m., som også i prinsippet bør gjøres gjeldende overfor landbasert vindkraft.

Alt dette bør være på plass før nye utbygginger av vindkraft blir tillatt iverksatt og nye
konsesjoner gis, nettopp for å ivareta «hensynet til forutsigbare rammebetingelser».

Kronikken var først publisert i Bergens Tidende 6. juli 2020.