Kan Fortnite lykkes bedre enn Dylan mot Apple?

Fortnite
Skulle milliardkonsernet Epic Games lykkes i sin kamp mot Apple og Google, kan vi komme til å se en tilsvarende konkurransevridning også for musikk og annet innhold. Foto: Fortnite (flickr.com/photos/whelsko/)
Kronikk

28. august 2020 10:50

Kan Fortnite lykkes bedre enn Dylan mot Apple?

Små aktører bør tenke seg om før de heier på kampen mot gigantene, skriver Hans J. Kind og Øystein Foros i DN.

Utvikleren av det populære spillet «Fortnite», Epic Games, utfordrer Apple og Googles forretningsmodell for salg av musikk, apper og bøker. Noe forenklet, benytter Apple og Google en handlingsregel hvor de krever 30 prosent av inntektene fra alle som selger musikk, apper og bøker via deres plattformer. Store som små.

Største kunde får ikke nødvendigvis bedre pris

Største butikk-kjede får ikke automatisk bedre innkjøpspris. Tine taper stort på å miste Norgesgruppen som kunde, men det koster også Norgesgruppen dyrt å finne et alternativ, skriver kronikkforfatterne.

Da Epic Games begynte å selge tjenester i «Fortnite» direkte til brukerne, ble de kastet ut av Apple og Google (DN 15. august). Det er nå ikke mulig å laste ned «Fortnite» via Apple App Store eller Google Play Store. Epic Games var klar over dette, og sto klar til å gå til søksmål mot Apple og starte pr-kampanjen #FreeFortnite.

Dette kan se ut som den lille apputviklerens kamp mot de store plattformgigantene. Men små aktører bør tenke seg om før de heier på kampen mot gigantenes handlingsregel.

Da Apple revolusjonerte musikkindustrien med Ipods og Itunes (som ble lansert i 2003), tok både Bob Dylan og Bono direkte kontakt med Steve Jobs for å få en større del av kaken. De ønsket ikke å betale så mye som 30 prosent av inntektene som salget gjennom Itunes genererte. Dessuten krevde de en andel av inntektene fra salget av Ipods. Jobs var bekymret for å sette presedens ved å inngå gunstige avtaler med enkeltaktører. Dylan og Bono nådde ikke frem. Tvert imot, stilte de gratis opp i reklamer for Apples Ipod.

Vi kan få duopol i dagligvare – eller dansk-svenske tilstander

Skal Konkurransetilsynet gripe inn mot mulig store forskjeller i kjedenes innkjøpspriser? Svaret kan bli «tja», men samfunnet vil tape mer på at tilsynet er for «snilt», mener Øystein Foros og Hans Jarle Kind.

Da Apple gikk inn i bokmarkedet med lanseringen av Ipad i 2010, forsøkte giganten Murdoch å forhandle seg til en mer fordelaktig inntektsfordeling. Direkte epostkorrespondanse mellom Steve Jobs og Rupert Murdoch, offentliggjort av amerikanske konkurransemyndigheter, viser at dette ikke lyktes. Det er grunn til å tro at også Epic Games har dårlige odds i denne krigen, av den enkle grunn at både Apple og Google nok har større finansiell utholdenhet.

Spørsmålet er om Epic Games kan lykkes langs det rettslige sporet. Både Apple og Google benytter den såkalte agentmodellen. Det er Epic Games som setter prisene som brukerne skal betale, deretter deles inntektene 30/70. Epic Games kan derfor ikke klage på at prisen til brukerne av «Fortnite» er for høy hos Apple og Google. De har selv valgt den. Epic Games vil nok heller ikke få fagøkonomisk støtte for at prisene de velger til brukerne må være høye siden Apple skal ha 30 prosent. Prisene til forbrukerne som maksimerer totale salgsinntekter er uavhengig av om Apple skal ha 10 eller 30 prosent. Marginalkostnaden ved å selge slike tjenester er null. Det som koster, er å utvikle og markedsføre spillet.

Det har vært en rekke inngrep fra amerikanske og europeiske konkurransemyndigheter relatert til forretningsmodellene benyttet av Apple, Google og Amazon. Ingen av sakene til nå har funnet at den konkrete splitten på 30/70 er konkurranseskadelig.

Nytter det at investorer bryr seg?

Finans er et spill mellom folk som prøver å lure hverandre, men også en avansert maskin som avgjør hvor kapitalen strømmer. Spørsmålet er om den virkelig kan sultefore «syndige» aktiviteter på kapital, skriver Gunnar Eskeland i DN.

Dersom Apple og Google derimot skulle forlate en 30/70-splitt for alle, så vil nok mange innholdsprodusenter komme dårligere ut. Steam, som er den største plattformen for gaming på pc, hadde opprinnelig den samme handlingsregelen som Apple og Google. Nå har de endret forretningsmodell, og gir bedre betingelser til store enn til små spillutviklere. Det medfører at små entreprenører i spillmarkedet har en konkurranseulempe, og det kan skade innovasjonsevnen. Skulle milliardkonsernet Epic Games lykkes i sin kamp mot Apple og Google, kan vi komme til å se en tilsvarende konkurransevridning også for musikk og annet innhold. Selv om Steve Jobs har gått bort, så har nok rettighetshaverne til hans favoritter Bob Dylan og Beatles mer pondus enn norsk musikkbransje. Det kan bli enda lengre til Royal Albert Hall.

Konkurranse om melkebøndene

Økt konkurranse og innovasjon vil bidra til høyere inntekt og sikre sysselsetting for melkebøndene, skriver professor Hans Jarle Kind ved Institutt for samfunnsøkonomi, professor Øystein Foros ved Institutt for foretaksøkonomi og professor i privatrett Erling J. Hjelmeng ved UiO.

For å avslutte med en kuriositet fra Steve Jobs’ biografi. Apple hadde en «long and winding road» knyttet til stridigheter med Beatles (Beatles plateselskap het Apple). På 80-tallet ble det inngått forlik. Beatles forpliktet seg til ikke å produsere datautstyr. Apple forpliktet seg til ikke å markedsføre musikk. Beatles har så langt holdt avtalen.

Kronikken var først publisert i DN 23. august 2020.