Vi bør sette av mer tid til å tenke

Mann som tenker.
Mer kritisk tenkning: Jeg vil påstå at dersom flere gründere ga seg mer tid til å tenke på hva som virkelig var viktig og verdifullt for kundene, ville færre gründere gå konkurs. I dag er mantraet å feile fort og lære. Det burde heller være å tenke lenge og handle raskt, skriver professor Tor W. Andreassen. Foto: Unsplash v. Laurenz Kleinheider
Kronikk

23. september 2019 14:48

Vi bør sette av mer tid til å tenke

Hvordan ville du reagert dersom din datter takket nei til en hyttetur, fordi hun heller ville være hjemme og tenke?, skriver Tor W. Andreassen i Bergens Tidende.

Den 20. februar 2016 annonserte den engelske statsministeren David Cameron at det skulle holdes en folkeavstemning 23. juni om å hvorvidt Storbritannia skulle forlate EU eller ikke, seinere kjent som brexit.

13 dager før valget, skrev avisen The Independent at velgerne hadde svært lav kunnskap om EU. En studie gjengitt i The Guardian viste at de engelske velgerne var de i EU som hadde lavest kunnskap.

Utmeldelsen av EU er den største utfordringen Europa og England har opplevd siden 2. verdenskrig. Derfor skulle man tro at en så viktig avgjørelse var tuftet på kritisk tenkning. Men nei!

Det kan være mange grunner til hvorfor velgerne ikke brukte de om lag fire månedene til å forme en dypere forståelse av fordeler og ulemper med EU-medlemskap.

En kan være mangel på interesse. En annen kan være at velgerne følte at de visste nok. En tredje kan være at tiden de avsatte til kritisk tenkning, ikke var tilstrekkelig.

Må tenke lenge og nøye

Mange tror at det kun er smarte folk som kommer med de dype analysene eller gode løsningene. Det er ikke sant. Når smarte folk kommer med en god idé eller et svar, er det som regel fordi de har tenkt lenge og nøye på problemet. La meg gi et eksempel.

Nobelprisvinner i fysikk, Albert Einstein, begynte arbeidet med relativitetsteorien på slutten av 1800-tallet. Han publiserte første del om den spesielle teorien i 1905 og den generelle relativitetsteorien i 1915. Dialog med andre mennesker underveis hjalp ham til å raffinere ideen og videreutvikle tankene.

Slik er det også med gründere. De må utvikle ideen over tid. Norge trenger flere gründere, som kan lage nye selskaper som kan vokse og ansette mennesker.

En løsning kan være å gi alle nordmenn tid og penger, og vente på at det før eller siden kommer en Shakespeare, en Elon Musk (Tesla), Jeff Bezos (Amazon) eller en Steve Jobs (Apple). Men det gjør det ikke.

Færre konkurser med mer tenking

Jeg vil påstå at dersom flere gründere ga seg mer tid til å tenke på hva som virkelig var viktig og verdifullt for kundene, ville færre gründere gå konkurs. I dag er mantraet å feile fort og lære. Det burde heller være å tenke lenge og handle raskt.

Einstein sa en gang at dersom han hadde en time til å løse et problem, ville han bruke 59 minutter til å tenke på problemet og ett minutt på å løse det.

At folk som kommer med raske svar, oppleves som smartere enn de som tenker før de svarer, kan være et problem. Raske tanker og svar kan derfor være det som premieres.

Et eksempel på dette var NRKs Folkeopplysningen, som rett før kommunevalget gjorde et eksperiment under skolevalget. Uten å ha sett programmet, være kjent med hvilke instruksjoner som ble gitt, eller innholdet i debrifingen etter eksperimentet, fikk NRK massiv kritikk av sentrale og perifere mennesker.

Sågar var det noen som mente at NRK-sjefen måtte gå av som en konsekvens av eksperimentet. Denne typen raske holdninger, svar eller kommentarer minner om det som nobelprisvinner i økonomi, Daniel Kahneman, kaller system 1-tenkning.

To tenkemåter

I boken «Thinking fast and slow» introduserer han to systemer, eller tenkemåter. System 1 er et raskt og ofte intuitivt svar på et komplisert spørsmål. System 2 er det motsatte og beskrives mer som reflektert og dypere tenkning som grunnlag for respons.

I boken gir han et glitrende eksempel på de to typene av tenkning. «Dersom et balltre og ball til sammen koster 10 kroner og 10 øre, og balltreet koster 10 kroner mer enn ballen, hvor mye koster da ballen? Mest sannsynlig sier du 10 øre (10,10 – 1,0).

Men det er feil. Kritisk tenkning ville gitt deg følgende svar: Dersom balltreet koster 10 kroner mer enn ballen, må balltreet koste 10,05 kroner og ballen 0,05 kroner for at summen skal bli kr 10,10.

UtfordRende å ikke være spontan

Det kan være en utfordring for oss alle å ikke bli overstyrt av det spontane, men heller bruke tid til å tenke. Det er lettere sagt enn gjort.

En grunn er at det virker unaturlig å sitte passivt med hendene i fanget og tenke. Det kan virke rart på andre. Man skal helst være aktiv og gjøre flere ting samtidig. Mens mennesker er sosiale av natur, krever tenkning ofte isolasjon eller ensomhet.

Av denne grunn liker vi ikke så godt mennesker som finner glede i å tenke, fremfor å gjøre noe aktivt sammen med andre. Hvordan ville du reagert dersom din datter takket nei til en hyttetur med venner, fordi hun heller ville være hjemme og tenke?

krever kritisk tenkning

Tankeutvikling er like mye en naturlig del av et menneske som det sosiale. Jeg mener at på samme måte som det ville være unaturlig for et menneske å gå i isolasjon, ville det være unaturlig å ikke stimulere sitt intellekt gjennom kritisk tenkning.

Utfordringen er at man må tenke på å tenke og avsette tid til kritisk tenkning. I dag fyller vi opp «to do»-listen med for mange aktiviteter.

Verden er for kompleks til å bare ha en overflatisk forståelse av de mange problemene vi står overfor. Det er nok å nevne klima, innvandring og ulikheter i samfunnene – utfordringer som krever kritisk tenkning for å forme gode tanker og spørsmål som grunnlag for å finne gode løsninger sammen med andre.

Kronikken ble publisert i Bergens Tidende 22. september 2019.