Tvangen vi elsker
Folk bør nok ikke alltid få bestemme selv hvor mye de skal spare og hva de skal spare til, skriver professor Alexander W. Cappelen i Dagens Næringsliv.
Friheten til å bestemme hvordan man vil bruke pengene sine, er grunnleggende i et liberalt samfunn. Stort sett vet folk selv best hva de har mest behov for og de trenger ikke at noen forteller dem hva de skal bruke pengene sine på. Men det er et viktig unntak: vi er skrekkelig dårlige til å spare penger til fremtidige utgifter.
Som Oscar Wilde er vi flinke til å motstå alt bortsett fra fristelser – og mange fristelser innebærer at vi bruker penger i dag.
Dersom vi fritt kunne bestemme hvor mye vi skulle spare, hadde vi slitt med å betale skatten, spart for lite til alderdommen, og ikke hatt penger til hverken ferieturer eller julegaver.
Tvungen sparing
Da jeg studerte i Bergen, fikk jeg utbetalt hele studielånet når semesteret startet. Jeg syntes det var helt fantastisk – inntil jeg gikk tom for penger lenge før semesterslutt. Det resulterte i mange fortvilede telefoner til mine foreldre som hadde begrenset sympati med min manglende evne til å spare. I dag får studentene utbetalt lån og stipend en gang i måneden, og det er utvilsomt et bedre system.
Månedlig utbetaling begrenser riktig nok studentenes frihet til å disponere pengene som de vil, men er en uvurderlig hjelp for alle dem som har selvkontrollproblemer. Voksne lønnsmottagere trenger også hjelp til å fordele inntekten sin over tid på en god måte. Det faktum at de fleste får utbetalt lønn en gang i måneden er et uttrykk for at vi ikke stoler på folks evne til å legge penger til side. Månedlige lønnsutbetalinger fungerer utmerket fordi mange regninger forfaller månedlig. Dersom man fikk lønnen utbetalt ukentlig eller daglig, vil mange slitt med å betale regningene når de forfalt.
Skattetrekk av lønnsinntekt er et annet eksempelet på man ikke stoler på folks evne til å spare. Skatten beregnes som kjent én gang i året, men likevel er arbeidsgivere pålagt å trekke forventet skatt fra arbeidstageres lønn hver måned. Vi kunne hatt et system uten forskuddstrekk, hvor folk selv hadde ansvar for å spare penger til skatteoppgjøret, men for mange arbeidstagere ville kravet til selvkontroll blitt for stort.
Uten tvungen sparing gjennom skattetrekket ville Skatteetaten trolig hatt en håpløs oppgave med å innkreve utlignet skatt.
Adferdsøkonomi kan hjelpe folk til å spare mer uten å bruke tvang
Sparing er åpenbart avgjørende for å ha en anstendig inntekt etter at man pensjonerer seg. I land, som USA, hvor man fritt kan velge hvor mye man vil spare til pensjon, er det mange som sparer mye mindre enn de egentlig ønsker. Nobelprisvinner Richard Thaler har vist at man ved å bruke innsikter fra adferdsøkonomi kan hjelpe folk til å spare mer uten å bruke tvang.
Programmet Save More Tomorrow lar for eksempel folk binde seg til å spare deler av fremtidige lønnsøkninger. Denne type program har fått enorm oppmerksomhet i mange liberale land, fordi den viser at man kan hjelpe folk til å ta bedre valg for seg selv uten å begrense deres frihet.
Thalers dulting har bidratt til at mange har spart mer, men den er ikke tilstrekkelig. Skal man unngå at store grupper sparer for lite, er det ikke nok med et dult, man må dytte med tvungen pensjonssparing.
Tvungen sparing til ferie og julegaver
Tvungen sparing hjelper oss ikke bare til å gjøre kjedelige ting, som å betale skatt eller spare for alderdommen. Takket være tvungen sparing har de fleste av oss mulighet til å gjøre noe hyggelig i ferien. Feriepenger er penger vi har tjent, men som blir spart for oss sånn at vi har penger de ukene vi ikke har lønn. Dette er utvilsomt en form for umyndiggjøring, men vi nordmenn hadde ikke hatt så fine ferier uten at vi ble tvunget til å spare opp feriepenger.
Når du leser denne teksten, har du snart spart opp de ekstra pengene du trenger til julegaver i desember. Allerede i januar startet du å spare, og gjennom hele året har du lagt til side litt penger, slik at familien din skal få en fin jul. Utvilsom imponerende av deg. Det aller beste er at du trolig ikke har tenkt på at du gjør det. På 1950-tallet ble det bestemt at lønnsmottagere skulle trekkes litt mer i skatt de første månedene i året slik at skattetrekket ble lavere, og lønnsutbetalingen høyere, i desember.
Mange av oss kan takke lykkelige juleminner for den tvangen.
Kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 26. september 2019.