Derfor skal Vestlandet klare å skape nye industrieventyr
Vi har en formidabel mulighet til å samarbeide om å bringe Vestlandet videre. Nærhet mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene på Vestlandet har stor effekt, skriver kronikkforfatterne fra NHH, UiB, NORCE og HVL.
Skrevet av Gunn Mangerud (UiB), Kristin Flornes (NORCE), Geir Anton Johannsen (HVL), Leif K. Sandal (NHH), Aina M. Berg (NORCE), Jens Kristian Fosse (HVL), Gunnar S. Eskeland (NHH) og Kristin Guldbrandsen Frøysa (UiB).
Men skal vi være helt ærlig: Vi samarbeider altfor lite.
Vestlandsmeldingen peker på globale megatrender som skaper store muligheter for Vestlandet. Økt etterspørsel etter fornybar energi og industriprodukter basert på fornybare energikilder er bare et eksempel.
«Vestlandskoden» betyr i praksis samarbeid, bærekraft, digitalisering og teknologi kombinert med kompetanse og kunnskap. Samarbeid for å lykkes kan virke selvsagt, men meldingen utfordrer oss på å ta grep.
Vi svarer med å etablere kunnskapsklyngen Energiomstilling VEST.
Kunnskapsbank
Fra midten av november er den en realitet. Vi vil utvikle oppdaterte kunnskapssammenstillinger på områder som er viktige for både næringslivet og samfunnet for øvrig. De fire kunnskapspartnerne Universitetet i Bergen, NORCE, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole står bak klyngen.
Institusjonene våre utgjør en kunnskapsbank. Vi ønsker at resten av samfunnet kapitaliser på denne banken. Fagmiljøene bygger på lang erfaring fra samarbeid med industri, ikke minst oljeindustrien. Dette har bidratt til viktig kunnskapsutvikling. Vi må bygge videre på erfaringene.
Kunnskapsutvikling
Vårt faglige tyngdepunkt er innen teknologi- og naturvitenskapene: Vannkraft, vind, sol, bioenergi, hydrogen og karbonlagring. Men dette er ikke nok. Vi har sterke fagmiljøer innen økonomi, samfunnsvitenskap, jus, medisin og mange andre fagfelt. Disse gir viktig og verdifull kunnskapsutvikling på områder som er viktig for å få til energiomstilling. Dette kan ikke teknologimiljøene løse alene.
Vestlandsmeldingen peker på en viktig demografisk utfordring: Vestlandet opplever netto fraflytting. Kunnskapsklyngen vil bidra til å beholde, tiltrekke og utvikle kompetansen Vestlandet trenger. Gjennom tettere integrering av arbeidsliv, utdanning og forskning, kan vi bidra til at folk blir værende på Vestlandet. Vi bidrar med nye utdanningsløp og flere praksisplasser. Bedriftene bidrar til kunnskapsutvikling.
De gode hodene gir regionen vekstkraft.
Kompetent industri
Økonomiske støtteprogrammer krever i stadig større grad at kunnskapsaktørene samarbeider mer med næringsliv og forvaltning. Vestlandet bør ta en større del av denne kaka fordi vi har et unikt fortrinn gjennom kompetent industri og en bredt sammensatt forsknings- og utviklingssektor.
For noen år siden spurte Hilde Sandvik i BT: “Kva kunnskap treng Noreg for ikkje å gå baklengs inn i framtida? Kva er det viktig å vite? Kva er uviktig?”
Svaret er: Det vet vi ikke. Det er også forskningens rolle. Det er uendelig mye vi ikke vet.