Regjeringen bør ha beredskap

Regjeringen Solberg januar 2018. Foto: wikimedia
Regjeringen Solberg januar 2018. Foto: wikimedia
Kronikk

3. oktober 2018 11:07

Regjeringen bør ha beredskap

Finansminister Siv Jensen må ha en beredskapsplan klar i tilfelle Oljefondet faller kraftig i verdi.

Regjeringen bør ikke nøye seg med å begrense veksten i det oljefinansierte underskuddet på statsbudsjettet for 2019. Den bør i tillegg legge frem en beredskapsplan for hvordan en situasjon med et stort fall i Oljefondets verdi vil bli håndtert.

En beredskapsplan må balansere tre hensyn.

For det første må den sørge for at den finanspolitiske handlingsregelen ikke bryter sammen. For det andre bør den fokusere på at balansen mellom privat og offentlig sektor ikke forrykkes. For det tredje bør den sørge for at endringer i Oljefondets størrelse ikke påfører norsk økonomi unødvendige svingninger igjennom finanspolitikken.

Splid om verdens største pensjonsfond

Hvem skal holde styr på den enorme norske oljerikdommen? Skal Oljefondet flyttes ut av Norges Bank? Tre forskere ved NHH skisserer mulige løsninger.

Det første hensynet, å holde på handlingsregelen, er viktig for å sikre bærekraften i offentlige finanser og fordelingen av oljeinntektene mellom generasjonene. Siden 2003 har handlingsregelen levert økende tilgjengelige beløp for statsbudsjettet hvert år. Også under finanskrisen, hvor aksjene til Oljefondet falt dramatisk i verdi, gjorde kontantstrømmen fra oljeutvinningen at fondet totalt sett likevel steg. Det er mindre sannsynlig at denne situasjonen skal vedvare ettersom det blir mindre olje igjen i bakken og fondet blir større. Å holde på handlingsregelen kan derfor bety at underskuddet på statsbudsjettet må kuttes om Oljefondets eiendeler faller i verdi.

Det andre hensynet er at balansen mellom offentlig og privat sektor ikke bør forrykkes. Et kutt i underskuddet på statsbudsjettet kan enten foregå ved at offentlige utgifter reduseres, ved å for eksempel begrense omfanget av velferdssatsinger, eller ved at skattene settes opp. Siden handlingsregelen ble innført har økt bruk av oljeinntekter i stor grad blitt brukt til å øke nivået på offentlige utgifter. I tillegg har vi sett at motkonjunkturpolitikken med økte offentlige utgifter under finanskrisen satte seg fast, da utgiftene i liten grad ble redusert da krisen var over. Det er altså presedens for at offentlig sektors aktiviteter lett øker i omfang og for at det er krevende å reversere tidligere utvidelser.

En reduksjon av budsjettunderskuddet igjennom økning av skattene vil gi mindre plass til privat sektor, som kan forrige ressursallokeringen og vekstevnen i norsk økonomi.

Konkurranse og sterke incentiver gjør at mange økonomer mener privat sektor er motoren når det gjelder innovasjon og effektiv ressursutnyttelse.

Må få nye regler for oljepengenbruk

Oljepengebruken under Solberg I-regjeringen avslører svakheter i finanspolitikkens rammeverk. Handlingsregelen trenger en justering.

En stor offentlig sektor, som den vi har i Norge nå, kan legge beslag på så mye ressurser at den svekker funksjonen til både produktmarkedene og faktormarkedene. Subsidierte offentlige virksomheter kan gjøre det krevende for private aktører å konkurrere i visse produktmarkeder og unge kan velge utdannelse ut fra gode jobbmuligheter i offentlig sektor. Det er også et fundamentalt problem at vi rett og slett ikke vet hvor god offentlig sektor er på å utnytte ressursene den bruker. I fravær av markeder har vi ikke skikkelige priser og dermed ikke gode produktivitetsmål.

Det tredje hensynet, at endringer i statsbudsjettets underskudd vil kunne påvirke konjunktursituasjonen i norsk økonomi, har Finansdepartementet historisk sett hatt stor vekt på. Den nåværende størrelsen på det oljefinansierte underskuddet (17 prosent av statsbudsjettet og 7,6 prosent av fastlands bnp i 2018) gjør imidlertid norsk økonomi mer utsatt enn tidligere. I tillegg kan vi fremover forvente større svingninger i fondets verdi enn det vi til nå har vært vant til, ettersom aksjeandelen øker mot 70 prosent. Størrelsen på fondet og budsjettunderskuddet tilsier at det vil være nyttig å forankre forventningene til hvordan slike endringer vil fases inn i økonomien.

Politikerne kan unngå ubehagelige kutt i offentlige utgifter og økninger av skattene ved å bryte handlingsregelen. Henrik Asheim (H), leder av finanskomiteen på Stortinget, uttalte til NRK 13. september at det ikke er aktuelt å legge ned stor velferdssatsinger selv om Oljefondet skulle falle sterkt i verdi. Han sa det kan bli nødvendig å bruke av selve fondet. I budsjettårene 2003–2004 og 2010–2011 lå oljepengebruken godt over handlingsregelen, som diskutert av Thøgersen-utvalget i NOU-en «Finanspolitikk i en oljeøkonomi». Lykkeligvis har tilbakevendingene til regelen historisk blitt hjulpet av at negative sjokk relativt raskt er blitt etterfulgt av positive sjokk. Det er ikke sikkert vi er like heldige fremover. Det haster med å komme opp med en beredskapsplan for hvordan et stort fall i Oljefondet skal håndteres.

 

Kronikken ble først publisert i DN, 3. oktober 2018.