Kostbar valgfrihet

Person løper på tredemølle.
Hva som er et godt mobilabonnement eller hva som er en god avtale på et treningsstudio avhenger av hvordan du bruker telefonen og hvor mye du trener. Mange har imidlertid et urealistisk bilde av hvor mye data de vil bruke på mobilen eller hvor mye de vil trene og velger derfor dårlige avtaler. Foto: Flickr.
Kronikk Av Alexander Wright Cappelen

26. oktober 2018 10:03

Kostbar valgfrihet

Ville du kjøpt et produkt som var både dyrere og dårligere enn alternativene? Trolig er svaret ja.

Størst mulig valgfrihet er ofte betraktet som et ubetinget gode: Desto flere alternativer folk har å velge mellom, desto bedre! Men dette forutsetter at folk faktisk er i stand til å velge det alternativet som er best for dem selv. Er det alltid tilfelle?

En amerikansk økonom fortalte meg nylig at helseforsikringen han hadde kjøpt de siste 20 årene gjennom universitet, ikke lenger ble tilbudt for de ansatte. Grunnen var at forsikringen både var dyrere og dårligere enn andre forsikringer.

Standard økonomisk teori forutsetter at ingen kjøper et produkt dersom det finnes alternativer som både er billigere og bedre: Et slikt kjøp bryter med grunnleggende antagelser om rasjonalitet. Men min kollega, som er en av verdens ledende økonomer, hadde altså gjort akkurat det. Og det viser seg at det er mange som er irrasjonelle på denne måten.

Valg av helseforsikring

I artikkelen «Choose to Lose» (Quarterly Journal of Economics, 2017), studerer George Loewenstein og medforfattere hvordan ansatte i et stort amerikansk selskap velger helseforsikring. 

Valg av helseforsikring er ett av de viktigste økonomiske valgene amerikanske arbeidere gjør, og konsekvensene av å gjøre et dårlig valg er betydelig.

Selskapet ga sine ansatte stor valgfrihet: De kunne velge mellom 48 planer med ulike kombinasjoner av hva man måtte betale i årlige forsikringspremie og hva som var egenandelen dersom man trengte behandling. Mange av planene som ble tilbudt var imidlertid utvetydig dårligere enn enkelte andre.

For eksempel hadde en av planene 250 dollar mindre i egenandel enn en annen plan, men kostet samtidig 500 dollar mer i årlig forsikringspremie. Med andre ord: Selv om man måtte betale maksimal egenandel så hadde man tapt 250 dollar på å velge planen med lav egenandel.

I praksis hadde alle planene med lave egenandeler så høye forsikringspremier at det ikke lønnet seg å kjøpe dem selv om man skulle bli syk. Likevel finner forskerne at flertallet av de ansatte valgte planer med lav egenandel! Resultatet var at de ansatte endte opp med å betalte 24 prosent mer for helseforsikringen enn de kunne ha gjort dersom de hadde valgt en bedre plan.

klarer ikke sammenlikne

De ekstra kostnadene var ikke jevnt fordelt: Ansatte med lavest inntekt valgte oftere feil og hadde større tap enn andre. Det er ikke opplagt hvorfor folk gjør dårlige valg av denne typen, men oppfølgingsstudier tyder på at de rett og slett har problemer med å forstå og sammenligne de ulike planene.

Å velge riktig produkt er enda vanskeligere når man ikke bare skal finne ut hva som er billigst, men også skal finne ut hvilket produkt som er best tilpasset egne behov.

Hva som er et godt mobilabonnement eller hva som er en god avtale på et treningsstudio avhenger av hvordan du bruker telefonen og hvor mye du trener. Mange har imidlertid et urealistisk bilde av hvor mye data de vil bruke på mobilen eller hvor mye de vil trene og velger derfor dårlige avtaler.

Bruk av kredittkort er et godt eksempel på at folk som har et naivt bilde av seg selv kan gjøre dårlige valg. Folk som ikke innser at de har dårlig betalingsdisiplin kan lett bli fristet av kredittkort, selv om kortene har stive gebyrer og høye renter dersom man betaler for sent.

Bedrifter kan utnytte denne formen for naivitet ved å tilby produkter som er skreddersydd for kunder som er naive med hensyn til sine egne svakheter. Kredittkort som er gunstige dersom man alltid betaler i tide, men som er svært dyre dersom man gjør feil, er nettopp slike produkter.

LES OGSÅ: 

Lik tilgang = like muligheter?

Like muligheter til barnehage, skole og studier hindrer ikke ulikheter. De bidrar i verste fall til å forsterke dem.

Legg til rette for gode valg

Økonomer har tradisjonelt vært opptatt av hvordan forholdene best kan legges til rette for at fullkomment rasjonelle konsumenter skal kunne ta best mulige valg. Svaret har da vært at folk bør få flest mulig alternativer å velge mellom.

Det er på høy tid at vi også tenker på hvordan forholdene kan legges til rette for at vi normale mennesker, som ofte er naive og tilbøyelige til å gjøre feil, skal kunne ta gode valg. Da kan færre valg ofte være en fordel. I noen tilfeller, som med den obligatoriske helseforsikringen i Norge, kan det være like greit å ikke ha noe valg i det hele tatt.

Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 26. november 2018.