Småbedriftsvennlig formuesskatt

oslo børs
Det er i dag mange eksempler på at milliardærer med samme realformue betaler dramatisk ulik formuesskatt avhengig av om aksjene deres er børsnoterte eller unoterte, skriver Jarle Møen, professor ved Institutt for foretaksøkonomi og Skattesenteret, NHH. Foto: Oslo Børs (wikimedia.org)
Kronikk

1. november 2018 09:45

Småbedriftsvennlig formuesskatt

Formuesskatten kan utformes slik at eiere av mindre bedrifter får lettelser uten at eiere av store formuer betaler mindre skatt, skriver professor Jarle Møen.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler, såkalt arbeidende kapital. Rabatten på arbeidende kapital ble innført i 2017 og økte fra ti til 20 prosent i 2018. Regjeringen foreslår nå å øke den til 25 prosent. En krone investert i aksjer og driftsmidler vil da maksimalt bli skattlagt som 75 øre, mens en krone i banken fortsatt teller som en krone.

Lettelser til arbeidende kapital fremstilles ofte som en håndsrekning til småbedriftseiere gjennom redusert skatt på «traktorer og maskiner». I realiteten er det en lettelse skreddersydd for store formuer. Årsaken er at store formuer stort sett består av aksjer. Jo større formue, desto større skattelette.

Det er lite faglig støtte for å påstå at formuesskatten er et vesentlig hinder for norsk næringsliv. Når regjeringen bekymrer seg for økende ulikhet, er det derfor underlig at den vil bruke nærmere 700 millioner budsjettkroner på en slik skattelette.

Regjeringens nye kutt i formuesskatten er åpenbart en konsesjon til de mest formuende norske eierne. Det er også fristende å tolke den økte rabatten som et frieri til KrF.

KrF har vært en pådriver for å gi skattelette til arbeidende kapital, men står i spagat mellom ønsket om en formuesskatt som er mer næringsvennlig og samtidig tydelig omfordelende. Disse to ønskene lar seg forene. Den som tar KrFs politiske målsetninger på alvor, bør skrote dagens verdsettelsesrabatt ved første anledning. Tre alternative grep vil gjøre jobben bedre.

1. En formuesskatt med flere trinn

Dersom man gjør formuesskatten mer progressiv vil det komme en bred gruppe bedriftseiere til gode uten at de rikeste eierne får store skatteletter. Et vesentlig høyere bunnfradrag er et alternativ, men utfordringen ved dette er at det er kostbart. Legitimiteten til formuesskatten blir også svekket dersom alle skal fritas unntatt de aller, aller rikeste.

En bedre idé er å innføre en lav sats for formuer under 20 millioner kroner og en forhøyet sats over dette.

Flere trinn i formuesskatten vil ikke bare skjerme eiere av små bedrifter, men også komme småsparerne i møte. De som sparer i bank, står i dag overfor et så lavt rentenivå at formuesskatten fører til negativ realavkastning. Negativ avkastning i bank oppmuntrer pensjonister og øvre middelklasse til å bruke pengene på store hytter og cruise i stedet for å spare. Det er uheldig.

2. Aksjerabatt kun for børsnoterte selskaper

Børsnoterte og unoterte aksjer har i dag svært ulike verdsettelsesregler. Børsnoterte aksjer verdsettes til markedspris, mens unoterte aksjer verdsettes med utgangspunkt i bokførte verdier. Bokførte verdier er enkelt sagt innkjøpspris på maskiner og utstyr minus avskrivninger. Dette ligger normalt langt under markedspris på aksjene.

Slik dagens aksjerabatt er utformet gir den derfor eierne av unoterte aksjer en dobbelt rabatt.

Den lave verdsettelsen av unoterte aksjer gjør at formuesskatten i en del tilfeller hindrer børsnotering. Det er uheldig både for vekstbedrifter og for kapitalmarkedet. Med en aksjerabatt som kun gis til børsnoterte aksjer vil dette problemet bli mindre. Sammen med forslaget om et nytt trinn i formuesskatten som hovedsakelig treffer aksjeformue, trenger ikke en slik rabatt gi lavere skattetrykk på store formuer.

Det vil imidlertid gi en langt mer rettferdig fordeling av skattebelastningen mellom landets aller rikeste. Det er i dag mange eksempler på at milliardærer med samme realformue betaler dramatisk ulik formuesskatt avhengig av om aksjene deres er børsnoterte eller unoterte.

3. En ny gründerrabatt

Vekstbedrifter som går på børs går ofte med underskudd de første årene og kan ikke betale utbytte for å dekke eiernes formuesskatt. Dette er blitt brukt som et argument for å fjerne hele formuesskatten. Det er uklart hvor stort problemet er i praksis, men man kan gi ekstra stimulans til vekstbedrifter som må hente kapital på børsen ved å innføre en forhøyet aksjerabatt de første årene etter børsintroduksjon. Da hjelper man gründere i overgangen fra å være unotert til å bli børsnotert uten å gi store skatteletter til andre eiere.

Selv om lite tyder på at formuesskatten påvirker norsk økonomi negativt, kan den utformes bedre enn i dag. Regjeringens forslag er et skritt i feil retning.

 Kronikken var først publisert i Dagens Næringsliv 1. november 2018