Hvor mye skal folk få bestemme selv?

Cass Sunstein
Idealet Cass Sunstein presenterer, er at standardvalget bør være det valget folk ville tatt dersom de var godt opplyste og tok seg tid til å tenke igjennom saken, skriver Alexander W. Cappelen i kronikken. Foto: Rose Lincoln
Kronikk

23. mai 2018 11:20

Hvor mye skal folk få bestemme selv?

Årets vinner av Holbergprisen vil regulere folks adferd uten å begrense deres frihet.

Bør folk selv få bestemme hvor mye de skal spare til pensjon, hva de skal spise og hvor mye de skal trene? For liberalere er det umiddelbare svaret – ja. Men hva bør myndighetene gjøre når de innser at folk ofte tar dårlige valg?

For eksempel sparer mange mindre, spiser mer usunn mat og trener mindre enn de selv skulle ønsket. Bør myndighetene fremdeles la folk helt velge fritt eller bør de gripe inn med forbud og påbud – eller finnes det en gyllen middelvei?

Vinneren av årets Holbergpris, den amerikanske juristen Cass Sunstein, er opptatt av hvordan vi kan regulere samfunnet på en måte som respekterer folks frihet til å velge og samtidig tar hensyn til at folk ofte tar dårlige valg. Hans ideal er reguleringer som, basert på god kjennskap til psykologi og adferdsøkonomi, gjør det lettere for folk å ta gode valg.

Dulter folk til bestemte valg

For et bredt publikum er Cass Sunstein mest kjent for boken «Nudge: Improving Decisions About Health, Wealth and Happiness», som han i 2008 skrev sammen med fjorårets nobelprisvinner i økonomi, Richard Thaler. I boken argumenterer han for at det er mulig hjelpe folk til å ta bedre valg uten å begrense deres frihet til å velge, det han kaller liberal paternalisme.

De viktigste forslagene hans er knyttet til bruk av såkalte «standardvalg» (default option), det vil si det som blir valgt dersom man ikke selv tar et aktivt valg.

Det er en rekke eksempler på hvordan endringer i standardvalget har enorm effekt på hva folk velger. Hvis en virksomhet endrer standardvalget på skriverne fra ensidig til tosidig utskrift så faller papirforbruket dramatisk. Hvis myndighetene krever at folk aktivt må gi beskjed dersom de ikke ønsker å være organdonor, øker donasjonsraten dramatisk. Hvis en arbeidsgiver øker standardvalget for hvor mye av lønnen som settes av til pensjon, så sparer arbeidstagerne mer.

Myndigheter og bedrifter kan med andre ord «dulte» (nudge) folk til å ta bestemte valg gjennom utformingen av standardvalget.

Bruk av standardvalg

Det faktum at standardvalg har så stor effekt på hva folk velger skaper en liberal utfordring: Hvem skal bestemme hva som er standardvalget, og hvordan kan det velges uten at man opptrer paternalistisk?

Idealet Sunstein presenterer, er at standardvalget bør være det valget folk ville tatt dersom de var godt opplyste og tok seg tid til å tenke igjennom saken. Sunstein innser imidlertid at bruk av standardvalg og andre former for «dulting» kan gå over til manipulering, og i boken «The Ethics of Influence: Government in the Age of Behavioral Science» har han en spennende diskusjon om hvor den grensen går.

En viktig gruppe standardvalg er gitt av de algoritmene som bestemmer hvilke nyhetssaker du presenteres for i sosiale medier på bakgrunn av hva du tidligere har likt og hvilke interesser du har. Disse algoritmene bidrar til at sosiale medier fungerer som ekkokamrene hvor man primært eksponeres for de meningene og oppfatningene man allerede har. I en rekke studier har Sunstein vist at diskusjon om politiske spørsmål i slike ekkokamre fører til at folk tar mer ekstreme standpunkt og blir mer skråsikre i sine oppfatninger.

«Algoritmes» til ekstremisme

Sunstein mener at disse truslene mot demokratiet bør bekjempes med reguleringer som bruker innsikter fra adferdsforskning: Han vil at unngå at folk «algoritmes» til ekstremisme.

Sunsteins arbeider er fulle av praktiske anvendelser, og det er ikke overraskende at president Barack Obama ba ham lede The White House Office of Information and Regulatory Affairs fra 2009 til 2012. Appetitten for liberal paternalisme er nok langt større i USA enn den er Norge, men det betyr ikke at vi har mindre behov for regulering som er informert av nyere adferdsforskning.

Vi får håpe at Sunstein – inspirert av sitt kommende besøk til Norge – vil utforske hvordan hans innsikter kan anvendes i en gjennomregulert velferdsstat.

Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 18. mai.