Fellesskapet er under press i Norge

Paneldebatt under FAIR-konferanse
Større inntektsforskjeller gjør at rike og fattige skiller lag, de bor ikke i samme nabolag, barna går ikke på samme skole og spiller ikke på samme fotballag, skriver professor Kjetil Bjorvatn i kronikken. Her fra panelsamtalen om ulikhet og fattigdom under FAIR-konferansen på NHH denne uken. Fra venstre: Kjetil Bjorvatn fra NHH, Nicole Hassoun fra Binghamton University, Sandra Black fra University of Texas, Ottar Mæstad fra CMI og statssekretær Jens Frølich Holte fra Utenriksdepartementet. Foto: Helge Skodvin
Kronikk

19. juni 2018 10:42

Fellesskapet er under press i Norge

Sosiale fellesskap på tvers av kulturer og sosiale klasser er under press. Politikerne må gjøre noe med den økende økonomiske ulikheten.

Møhlenpris er en kulturell og sosial smeltedigel. Marie Amdam er Fredagsgjest i BT (8.juni) og skriver om hvor viktig fotballen har vært for henne, ikke sportslig, men sosialt. Der møtte hun mennesker fra alle samfunnslag, og lærte om betydningen av fellesskap.

«Når jeg tenker tilbake på tiden med Djerv, så er det fellesskapet jeg tenker på. Følelsen av å være et lag, uansett hvem vi var eller hvor vi kom fra.» På fotballbanen ble de sosiale skillene visket ut. Og det frivillige arbeidet rundt klubben, foreldre som stiller opp og baker kaker og kjører sine små skatter rundt omkring på kamper og turneringer.

Forskjeller reduserer tilliten

Sosiale fellesskap på tvers av kulturer og sosiale klasser er imidlertid under press mange steder. De trues av økende økonomisk ulikhet. Større inntektsforskjeller gjør at rike og fattige skiller lag, de bor ikke i samme nabolag, barna går ikke på samme skole og spiller ikke på samme fotballag. Foreløpig er vi relativt skjermet fra denne utviklingen, hjulpet av en velferdsstat med romslig økonomi. Men også i Norge er ulikheten på vei opp. Og vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se hvordan populistiske strømninger er i ferd med å skape politiske jordskjelv, med et Sverigedemokraterna i sterk fremgang.

Forskning viser at økonomiske forskjeller reduserer tilliten i samfunnet. Og samtidig at tillit er viktig for økonomisk effektivitet. Tillit er blant annet viktig for å løse fellesoppgaver på en effektiv måte. Uten tillit kan man havne i det som i økonomisk teori kalles for allmenningens tragedie, hvor mangel på samarbeid fører til et dårlig utfall for alle. Tenk på et gruppearbeid på skolen eller arbeidsplassen: din vilje til å bidra avhenger sikkert av om du har tillit til at de andre også vil bidra. Dersom alle gjør sin del, blir resultatet bra, om alle sluntrer unna, blir det dårlig.

BBC skrev på sin nettside nylig om den norske dugnaden under tittelen «How an ancient tradition shaped a nation's work ethic». Artikkelen handler om hvordan fellesoppgaver i landet vårt løses på frivillig basis, på fotballbanen, i barnehagen, i nabolaget, på 17 mai. Dette er ikke bare effektivt for å løse konkrete oppgaver, men kan også være veldig inkluderende.

Økende innteksforskjeller

Karl Henrik Sivesind fra Institutt for samfunnsforskning peker i artikkelen på dugnaden som en mulighet for nykommere til å etablere sosiale nettverk i sine nabolag. Et eksempel er Yvonne som kom som flyktning fra Burundi til Sogndal for 11 år siden. Hun husket godt første gang hun ble spurt om å bidra i en dugnad, og at hun ble så glad for å bli spurt. Hun visste ikke hva dugnad var for noe, men svarte ja med én gang. Dugnadene har gitt henne mange nye venner og gjort henne godt integrert i nærmiljøet. På 17. mai bakte hun tre sjokoladekaker.

Fortsatt er tilliten i Norge høy. World Values Survey gjennomfører regelmessig spørreundersøkelser i en rekke land, hvor ett av spørsmålene er: «Er du enig i at folk flest er til å stole på?». I Norge svarer 70 prosent ja på dette spørsmålet, noe som plasserer oss på verdenstoppen i tillit. Gjennomsnittet i verden er på omtrent 50 prosent.

Inntektsforskjellen er økende i Norge, men fra et ganske lavt nivå. Vi kan sammenlikne med USA, hvor inntektsforskjellene er langt høyere enn hos oss. Der kontrollerer de 10 prosent rikeste 30 prosent av landets inntekt, mens inntekten til de 10 prosent rikeste i Norge utgjør 20 prosent av landets inntekt. Og det er interessant å merke seg at graden av tillit er mye lavere i USA enn i Norge: bare én av tre amerikanere er enig i at man kan stole på folk flest.

Forskjeller skapes i oppveksten

Forskning viser at økonomiske ulikheter i stor grad skapes i oppveksten. Økonomene Tarjei Havnes og Magne Mogstad har studert norske data og peker på betydningen av barnehagen for å skape et mest mulig likt utgangspunkt for utdanning og senere yrkeskarriere.

Barnehagen viser seg å være spesielt viktig for barn med lavt utdannede foreldre, og spesielt viktig for jenter. Mine kolleger Alexander W. Cappelen og Bertil Tungodden på FAIR-senteret her ved NHH har gjennomført studier av barn i amerikanske barnehager, og konkluderer med at barnehagen også påvirker barns holdninger: den gjør at barna i større grad opplever ulikhet som noe urettferdig og øker deres vilje til omfordeling. Sett i dette lyset, kan man stille spørsmål ved om kontantstøtte som alternativ til barnehage er et fornuftig virkemiddel. Barns fremtid sikres best ved at de går i barnehage: Følelsen av fellesskap skapes der, og holdningene og ferdighetene kan senere utvikles videre på fotballbanen og på skolen.

Vi må bevare Møhlenpris som en kulturell og sosial smeltedigel. For å klare det må vi må passe på at ikke ulikhetene i samfunnet vokser ut av kontroll. Innsatsen må komme tidlig, og starte med barnehagen. På den måten kan vi bevare et samfunn basert på tillit og dugnadsånd, og legge grunnlaget for både sosial integrasjon og økonomisk effektivitet.

Kronikken ble først publisert på bt.no fredag 15. juni.

Les også:

FAIR offisielt åpnet

Ordfører i Bergen, Marte Mjøs Persen, sto for den offisielle åpningen av NHHs nye senter for fremragende forskning.