Bonus og belønning virker

Kontor, arbeid
Belønninger og andre virkemidler – som å gi oppmerksomhet og tilbakemeldinger – utfyller og forsterker hverandre. Internasjonale bedrifter har skjønt dette, skriver Iver Bragelien.
Kronikk

1. juni 2018 09:14

Bonus og belønning virker

Bonuslønn brukes for å fremme prestasjoner, tiltrekke gode medarbeidere og redusere bedriftens risiko. Og det virker.

Over tid er det blitt skapt et skjevt bilde av bonuslønn i DN. For eksempel har Bård Kuvaas på Handelshøyskolen BI fortalt oss at bonuser er kortsiktige, gir rigide relasjoner og skaper dårlig motivasjon. Vi har også fått høre om enkeltselskaper som har lagt om bonusordningen, eller har sluttet helt med det.

Jeg er enig med Kuvaas i at bonuslønn kan ha negative virkninger, og det finnes mange dårlige bonusordninger, men vi må heller ikke glemme de mulige positive effektene slik variabel avlønning kan ha. Jeg har nylig gått gjennom forskningen som er gjort på området, og alle analyser som ser på totaleffekten av belønninger, på tvers av enkeltstudier, viser det samme: Belønninger er i snitt prestasjonsfremmende.

Bedre kreativitet med belønning

Den nyeste, bredest anlagte forskningen indikerer at belønninger er like effektive for komplekse oppgaver som for enkle, og de virker like godt når prestasjoner vurderes skjønnsmessig som når man kan telle. Selv kreativiteten blir bedre med belønninger, dersom deltagerne vet at kreativitet blir belønnet. Man får det man belønner.

Men bør ikke en leder gi medarbeiderne tillit, oppmerksomhet, verbale tilbakemeldinger og stimulere og inspirere dem, slik Bård Kuvaas og hans kollega på Handelshøyskolen BI, Linda Lai, har skrevet om i DN? Ja, selvsagt skal ledere gjøre det. Men det viser seg at det ikke nødvendigvis er et motsetningsforhold mellom å gi belønninger og å bedrive god ledelse.

Forskning indikerer tvert imot at det er god effekt av å gjøre begge deler. Belønninger og andre virkemidler – som å gi oppmerksomhet og tilbakemeldinger – utfyller og forsterker hverandre. Internasjonale bedrifter har skjønt dette. De som bruker mye av det ene, gjør også mye av det andre. Hva gjør så norske bedrifter?

Mange selskaper bruker bonus

NHH-studentene Hanne R. Loe og Anja Lindahl har gjennomført en studie som viser at 86 prosent av 212 store private virksomheter brukte bonuslønn i 2016, mot 84 prosent i 2012. Rundt 50 prosent av alle ansatte er omfattet av en bonusordning, når bedriftene som ikke bruker bonus er tatt med.

Da de ble spurt om fremtiden, var det flere som trodde at bruken av bonuslønn ville øke enn at den ville gå ned. Det er med andre ord ikke noe som tyder på at norske bedrifter slutter med bonuslønn.

Flertallet av næringslivsledere synes å mene at bonus er en effektiv måte å betale ut lønn på, i tråd med forskningen jeg har diskutert over. I en artikkel i siste utgave av tidsskriftet Magma gir jeg tre mulige forklaringer på hvorfor enkelte forskere og praktikere likevel er negative til bonuslønn.

De positive effektene dominerer

For det første er det lett å finne eksempler på bonusordninger som ikke har virket etter hensikten. Effekten av bonuslønn avhenger kritisk av to forhold: bonusordningens utforming og miljøet den virker i. Langs begge dimensjoner er det stor variasjon. Hvordan vi tenker om bonuslønn, påvirkes derfor av hvilke virksomheter vi har erfaringer fra.

For det andre sier motivasjonsforskningen, som ligger bak kritikken mot bonuser, lite om totaleffekten av belønninger på prestasjoner. Belønningenes effekt på motivasjon, og hvordan motivasjon påvirker prestasjoner, studeres vanligvis hver for seg.

Det er for øvrig blandede resultater også i disse studiene. Jeg har for eksempel ikke funnet statistisk robuste resultater, på tvers av enkeltstudier, for at selvrapportert, indre motivasjon reduseres av prestasjonsbetingede belønninger. Og de som har sett på den samlede forskningen på området, finner at indre og ytre motivasjon er omtrent like viktige for prestasjonene.

For det tredje er det lite oppmerksomhet på at prestasjonslønn handler om mye mer enn motivasjon. Det kan være viktigere at belønninger endrer arbeidstagernes prioriteringer, slik at de anvender tiden sin på det som er mest verdiskapende.

Bonuser kan være velegnet for å tiltrekke seg og beholde gode medarbeidere. Og bonuslønn virker som en automatisk stabilisator for bedriftens økonomi. Når inntektene går ned, går også lønnskostnadene ned.

Selv om bonuser kan ha negative virkninger, synes altså de positive effektene å dominere for de fleste.

Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 1. juni 2018.

Bonuser redder fotballøkonomien

Stadig mer av fotballspilleres lønn kommer i form av bonuser. Et smart grep for å unngå blodrøde tall for fotballklubbene, viser NHH-studie.