Hvordan motivere sine ansatte?

Samarbeid på arbeidsplass
Flere forskningsartikler har vist at betaling faktisk kan føre til dårligere innsats. Hva skyldes det? Jo, det virker som bruken av penger endrer folks fokus, skriver postdoktor Mathias Ekstøm i denne kronikken
Kronikk

22. januar 2018 10:52

Hvordan motivere sine ansatte?

Økonomer har ofte stått for et kynisk syn på arbeidslivet: Arbeidstakerne er slappe og krever penger for å jobbe.

Arbeidsgiverne på sin side vil ha de ansatte til å yte maksimalt mot minst mulig betaling. En beskrivelse som langt fra alltid stemmer.

Årets nobelprisvinner i økonomi, Richard Thaler, er en av de viktigste bidragsyterne innenfor det relativt nye fagfeltet adferdsøkonomi. Adferdsøkonomi bruker psykologisk innsikt for å bedre forstå økonomiske beslutninger - for eksempel hva som skal til for at vi skal stå på ekstra i jobben.

Så hva har vi de siste 30 årene lært fra atferdsøkonomien når det gjelder arbeidsforhold?

1. PENGER KAN FORTRENGE INDRE MOTIVASJON

Flere forskningsartikler har vist at betaling faktisk kan føre til dårligere innsats. Hva skyldes det? Jo, det virker som bruken av penger endrer folks fokus.

Ta denne kronikken som eksempel. Jeg skriver den uten å få betalt for den. Hvorfor? Fordi jeg ble spurt, og dermed både får anerkjennelse og problemer med å stå imot; fordi jeg liker å skrive om dette temaet; og for å bidra med forskerens tredje oppgave - formidling.

Hva med om jeg i tillegg fikk 100 kroner for oppdraget? I prinsippet skulle jo dette beløpet bare legges til de tidligere motivene, og gjøre at jeg skriver både raskere og bedre. Men det virker ikke å være tilfelle. Små beløp tar vekk indre motivasjon uten å øke ekstern motivasjon. Dermed skulle jeg mest sannsynlig meddelt at Fagbladet får lete etter en annen skribent.

Så hva med om de hadde tilbudt 10.000 kroner? Da hadde jeg selvsagt takket ja - men det er ikke sikkert teksten hadde blitt bedre! Høy prestasjonsbasert betaling for oppgaver som krever tankevirksomhet leder til unødvendig press og til slutt et dårligere resultat.

2. GAVER AV LAV VERDI GIR BEDRE MOTIVASJON ENN TILSVARENDE PENGEBELØP

Interessant nok finnes det ett enkelt virkemiddel for arbeidsgivere som trenger mer innsats, men ikke kan eller vil betale skikkelig for det: Å forvandle pengene til en gave.

En vinflaske verd 100 kroner hadde selvfølgelig ikke fått meg til å takke nei - tvert imot! Hvorfor denne forskjellen? Jo, fordi gaven viser at det ligger mer tankevirksomhet bak fra arbeidsgiverens side, noe arbeidstakerne belønner med økt innsats.

3. FOLK MISLIKER Å TAPE, MER ENN DE LIKER Å VINNE

De fleste bonuser og andre typer insentiver er utformet som gevinst i tillegg til den normale lønna. En av de viktigeste innsiktene fra adferdsøkonomi viser imidlertid at folk blir mer motivert av å unngå «tap» enn av å "vinne" tilsvarende beløp.

For å få ansatte til å øke innsatsen er det derfor bedre å begynne med å betale hele lønna inklusive bonus, og heller ta tilbake bonusen om arbeideren ikke oppfyller kravene.
For eksempel viste en studie at lærere presterte bedre med denne type «taps-kontrakt». Andre studier har også vist at ansatte foretrekker slike ordninger. Ikke fordi de forstår at de skal yte mer- de tiltrekkes bare av det høyere grunnbeløpet.

HVA BØR SJEFENE GJØRE?

La oss nå tenke oss en sjef på et sykehus, eller en annen arbeidsplass, som krever at folk kommer på jobb i helgen, noe bare de færreste har lyst til. Hva kan denne sjefen gjøre for å fylle helgevaktene?
Det mest åpenbare er å åpne lommeboken. Folk trenger fritid, og fritid er som regel mer verdifull når man er sammen med andre. Derfor bør ekstra helgevakter også gi skikkelig betaling (mens en liten bonus kan som nevnt ovenfor ha direkte motsatt effekt).

Sjefen er naturlig nok ikke like entusiastisk for dette forslaget. I tillegg kan forskjeller i lønn som oppstår slik oppfattes som urettferdige. Det kan være mange forskjellige grunner til at ansatte kan og vil jobbe helg. Tilfeldige årsaker til lønnsforskjeller er en garantert suksessoppskrift for å få demotiverte medarbeidere og disharmoni på arbeidsplassen.

Et billigere, og kanskje bedre, alternativ er å finne en «gave» som gjør helgevakten mer attraktiv. Hva denne gaven må være er ikke helt opplagt og vil selvsagt variere fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Folk er som sauene

En tanke er en skikkelig hotelltype frokost servert i arbeidstiden på arbeidsplassen. Dette vil ikke koste altfor mye per arbeidstaker, og er noe de fleste av oss assosierer med en god helg. I tillegg vil det bidra til å styrke båndene mellom medarbeiderne som er på jobb. Gitt folks taps-aversjon blir denne frokosten så klart enda mer attraktiv om den oppfattes som noe man går glipp av når man ikke jobber helg.

En annen idé kan være at arbeidsgiverne betaler en liten, men irriterende, kostnad som følger av helgevakten. For eksempel kan mange ansatte være nødt til å kjøre bil til jobben i helgen på grunn av manglende offentlige transportmuligheter. Parkeringsbilletter liker de færreste av oss å betale - så å tilby fri helgeparkering kan vare den lille gaven som gjør det lettere å takke ja til en helgevakt.

Til slutt bør det poengteres at gaven ikke nødvendigvis trenger å få alle til å juble over helgevakter umiddelbart. Så lenge flertallet lar seg påvirke, kommer ofte resten etter så småningom. Den siste lærdommen fra adferdsøkonomi er nemlig at folk flest er som sauene - vi følger gjerne etter andre.

Kronikken var på trykk i Fagbladet 22. januar.

Les også:

Unødig lønnsdobling i Bane NOR

Den nye sjefen for Bane NOR får en formidabel lønnsøkning, før han har noen resultater å vise til. Det er å snu vanlig lønnspraksis på hodet.