Bærekraft må bli «big business»

Geiranger, cruiseskip
Et cruiseskip med 5000 gjester er et like stort fotavtrykk på miljøet som en by med 25.000 innbyggere, skriver Jørgensen og Pedersen i dette innlegget. Her fra Geiranger. Foto: Pixabay.com
Kronikk

31. august 2018 09:47

Bærekraft må bli «big business»

Kloden koker, havet oversvømmes av plast og ferskvann er blitt en mangelvare. Er næringslivet virkelig løsningen på disse problemene?

Ole Erik Almlid i NHO går i sin replikk i DN 23. august hardt ut mot Kalle Moenes kronikk i samme avis 18. august. Moene påsto at altfor mange bedriftsledere snakker om FNs bærekraftsmål uten at det fører til handling. Almlid sier derimot at bedriftene nettopp er løsningen på bærekraftsproblemene.

Moene har selvsagt rett i at det er for mye prat og for lite handling. For oss som forsker på bærekraftig forretningsvirksomhet og som ønsker å se reelle endringer, er dette deprimerende. Men som Almlid er inne på finnes det lyspunkter.

Visste du for eksempel at børsvinneren på Oslo Børs i 2017 er et selskap som lever av å rydde opp etter andre? Scanship heter det, og frem til nå har bedriften primært drevet med avfallshåndtering for cruiseskip.

Behov for opprydding

Det trengs, for uten Scanships tjenester har et cruiseskip med 5000 gjester et like stort fotavtrykk på miljøet som en by med 25.000 innbyggere. Scanship bidrar dermed til å løse et stort problem for cruiseindustrien. Men cruiseindustrien er ikke den eneste som har behov for opprydding. I 2017 brukte vi 1,6 jordkloder, mens vi kun har én. Dette ble i år markert den 1. august, på Earth Overshoot Day. Alle ressurser vi bruker fra og med den dagen låner vi av fremtidige generasjoner. Vil vi noensinne betale dem tilbake?

Dette er det motsatte av bærekraftig utvikling, som handler om å dekke dagens behov uten å ødelegge for neste generasjons mulighet til å dekke sine. Eller for å si det i økonomiske termer: Bærekraft handler om å leve av rentene, ikke av grunnkapitalen. Vår levemåte spiser til de grader av naturens grunnkapital. Kombinert med befolkningsvekst og milliarder av fattige mennesker som selvsagt ønsker vårt velferdsnivå, er det åpenbart at menneskehetens fotavtrykk vil øke fremover. For om alle skal leve som oss i Norge, holder det ikke med 1,6 jordkloder. Da trenger vi fire kloder.

Sånn sett er vi alle «cruisepassasjerer» på denne kloden, og vi forsyner oss grådig av buffeten. Skal vi snu denne trenden er vi derfor avhengige av at bedrifter bidrar med nye og smarte løsninger. Her ligger det heldigvis enorme forretningsmuligheter, og Scanships opptur er kanskje nettopp et resultat av at de forstår at bærekraft kan være bra business.

Lavere fotavtrykk

I vår forskning arbeider vi med både Scanship og andre bedrifter som forsøker å designe forretningsmodeller som er både (mer) bærekraftige og lønnsomme. Dette er for eksempel vareprodusenter som ønsker å bli kvitt engangsplast i emballasjen sin, finansaktører som ønsker å få kunder til å investere i bærekraftige fond, og aktører i varehandelen som ønsker å bli mer sirkulære ved å legge til rette for gjenbruk fremfor bruk og kast.

Målet med disse prosjektene er å fremme bærekraftig forretningsmodellinnovasjon for å redusere vårt kollektive fotavtrykk Sammenlignet med da vi begynte vårt forskningsarbeid på disse temaene for nesten 15 år siden, opplever vi nå at bærekraft for alvor har kommet på næringslivets agenda. Det hjelper ikke bare å prate om bærekraft i det øyeblikket kundene vender ryggen til palmeolje eller engangsplast.

Dette hjelpes av nye teknologier som gjør det mulig å produsere og distribuere varer med lavere fotavtrykk. Ikke minst skjer det en endring i kundenes preferanser som følge av at nye forretningsmodeller vokser frem.

Trengs mer kunnskap

Tenk bare på den såkalte «tilgangsøkonomien», som for eksempel medfører at platesamlingen nå strømmes gjennom mobilen, heller enn å stå i stuehyllen. På en brennende klode kan det kanskje virke som et banalt eksempel. Men det signaliserer en fundamental endring i måten vi konsumerer på – fra å eie fysiske produkter til å bruke digitale tjenester ved behov.

Det trengs mer kunnskap om hvordan bedrifter på ulike måter kan designe bærekraftige og lønnsomme forretningsmodeller. Spørsmålet er hvordan ledere og bedriftene deres kan være motoren i at løsninger kan drive oss fremover på veien mot en bærekraftig økonomi.

I likhet med Moene er vi svært bekymret for at dette arbeidet går for sakte, men som Almlid ser vi også sporene til reell endring – selv om det fortsatt er for få bedrifter som gjør gjennomgripende endringer i forretningsmodellene sine.

Skal vi komme oss ut av dette uføret, er vi avhengige av at bærekraft ikke bare blir tomt prat – men at det i stedet blir «big business».

Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 31. august 2018.