Hjertevarm i desember – kald i februar

Frelsesarmeen julegryte
I adventstiden øker sjansene for at vi gir til veldedige formål. Vi gjør noe for andre, og det koster oss litt, men vi har ingen forventninger om å få noe tilbake. I fjor fikk Frelsesarmeen cirka 30 millioner kroner i julegryta. Foto: Frelsesarmeen.no
Av Sigrid Folkestad

16. november 2017 09:26

Hjertevarm i desember – kald i februar

Vi forventer at folk er litt snillere i juletida. At vi tenker mer på hverandre og har sympati med folk som ikke har det bra. Men så kommer iskalde februar. Er vi like hjertevarme da?

Mathias Ekstrøm
Postdoktor og FAIR-forsker Mathias P. Ekström, Institutt for samfunnsøkonomi, NHH.

Mathias Philip Ekström har studert hvor snille vi egentlig er, i praksis. Og denne studien bør ideelle organisasjoner som er avhengige av donorer merke seg.

Vi snakker om sesongmessig godhet.

Iskald februar

– Hovedfunnet er at vi blir mer altruistiske i desember, sier Mathias Ekström. Han er atferdsøkonom og postdoktor ved forskningssenteret FAIR ved NHH.

I adventstiden øker sjansene for at vi gir til veldedige formål, av ren indre motivasjon. Da er vi altruistiske mot fremmede. Det vil si at vi gjør noe for andre, og det koster oss litt, men vi har ingen forventninger om å få noe tilbake.

Våre gode gjerninger fortsetter i litt ut i januar. Men så skjer det noe.

Halvparten av økningen i altruisme fortsetter inn i januar, før den returnerer til grunnlinjen i februar. Da er hjertevarmen nede på vanlig lunkent nivå.

50 millioner beslutninger 

I sitt working paper «Seasonal Social Preferences» stiller Ekström spørsmål rundt vår atferd i juletiden og om det skjer endringer før eller etter selve juledagene. 

Å svare på spørsmålet om vi faktisk er mer altruistiske i julen, har endel utfordringer, sier Ekström.

– Fordi det er forstyrrende faktorer som kan spille inn, slik som skattefratrekk for veldedige gaver, direkte sosialt press og en rekke synlige innsamlingskampanjer i denne perioden.

Sesongmessige preferanser

For å undersøke folks oppførsel i juletiden, tok FAIR-forskere tak i data fra en stor, svensk dagligvarekjede.

Når kunder skal pante flasker og bokser i disse butikkene, må de ta et valg: Enten beholde pengene selv eller donere dem til en kjent hjelpeorganisasjon som jobber internasjonalt.

Postdoktor Mathias P. Ekström

– Når kunder skal pante flasker og bokser i disse butikkene, må de ta et valg: Enten beholde pengene selv eller donere dem til en kjent hjelpeorganisasjon som jobber internasjonalt. Valget blir gjort av kunden ved å trykke på en av to knapper plassert ved siden av hverandre på panteautomaten.

Beslutningsproblemet som kundene står overfor likner situasjonen i diktatorspillet, et av de mest klassiske økonomiske eksperimentene, som atferdsøkomene bruker. Det gjør Ekströms metode svært egnet til å studere altruistiske preferanser – fordi forstyrrende faktorer er ryddet av banen.

Dermed kunne han analysere 50 millioner individuelle «giverbeslutninger» i perioden fra 2006 og 2014.

Opptil 18 prosent

Analysene viser at antall donasjoner (donor rate) til veldedige organisasjoner øker med 18 prosent i desember.

– Desember er, helt overlegent, måneden med størst andel givere. Resultatet er robust. Verken antall eller sammensetningen av kunder kan forklare dette sesongmessige mønsteret.

Det vil si – kort oppsummert – at Ekström finner sterk støtte til påstanden om en altruistisk boost på slutten av året.

Ebenezer Scrooge

Etter nyttår faller givergleden litt. Januar er måneden I året med nest høyest donor-rate.

– Halvparten av økningen i donasjoner en ser i desember, holder seg i januar. Jeg synes dette funnet resonerer med et sitat fra Charles Dickens, sier Ekström.

 I will honor Christmas in my heart, and try to keep it all the year.

Dette er gjerrige Ebenezer Scrooges ord i «En julefortelling», vel og merke etter at åndene har gitt ham en ny sjanse til å bli et bedre menneske.

Effekt på folks humør

– Dessverre, så ser vi at folk ikke klarer å holde på spiriten veldig lenge, fordi donorraten returnerer til grunnlinjen i februar.

En mer spekulativ tolkning kan være at julen har en positiv effekt på folks humør. Andre har vist at dette påvirker altruisme

Postdoktor Mathias P. Ekström

– Hvordan forklarer du at vi blir mer altruistiske i desember?

– Min foretrukne tolkning er at folk har internalisert den sosiale normen for generøsitet som vi forbinder med jul, og at de derfor velvillig slutter seg til dette når de står alene foran panteautomaten og skal ta beslutningen. En mer spekulativ tolkning kan være at julen har en positiv effekt på folks humør. Andre har vist at dette påvirker altruisme. Men til syvende og sist: Svaret på det spørsmålet går utenfor min studie av folks atferd i juletiden, avslutter Mathias Ekström.