Slutt å handle hos storkjedene!

Klær
De store kleskjedene er fremdeles ikke i nærheten av en bærekraftig produksjon. Det er på tide å vise forbrukermakt, mener postdoktor Sabina Du Rietz. Foto: Pixabay.com
Kronikk

6. juni 2017 09:44

(oppdatert: 6. juni 2017 10:12)

Slutt å handle hos storkjedene!

Er det en bærekraftig butikk om de tilbyr deg et par økologiske varer? Nei, så enkelt er det selvsagt ikke.

Som kunde vil jeg helst ikke handle hos bedrifter som ødelegger miljøet, utnytter arbeidere og legger igjen et søppelberg til fremtidige generasjoner. Men hvordan vet jeg at et selskap driver bærekraftig? Er det tegn på en bærekraftig bedrift så lenge den kan tilby et par økologiske varer i butikken? Nei, så enkelt er det selvsagt ikke!

Som forsker innen bærekraft og regnskap har jeg kommet frem til to indikatorer på hva et bærekraftig selskap bør være. Den første indikatoren gjelder produksjonen. Å produsere varer er ressursintensivt. Andelen produkter som produseres på en bærekraftig måte bør være det første kriteriet.

Finnes gode eksempler

Det er få bedrifter som rapporterer tall på dette punktet. H&M rapporterer at de bruker 20 prosent bærekraftige materialer i produksjonen. Varner - med merker som Bik Bok, Cubus og Dressmann - oppgir ikke tall, selv om målet er 50 prosent «bedre bomull» (noe som ikke nødvendigvis er bærekraftig). Inditex, som blant annet eier Zara, oppgir at de har 34 millioner plagg av 100 prosent økologisk bomull. Men det må settes i forhold til totalt antall plagg og helst kombineres med andre bærekraftige materialer.

34 millioner varer høres mye ut, og det er sannsynligvis akkurat det som er Inditexts hensikt. Vi vet jo ikke hvor mange plagg de selger på ett år. 20 prosent, som H&M rapporterer, ser ikke like bra ut som 34 millioner plagg. Vi ser her hvorfor det er viktig at indikatorene blir angitt som andel av total produksjon. Det viser om de bærekraftsinitiativene selskapene rapporterer om gjelder hele virksomheten, eller om det bare er snakk om noen få varer.

Jeg har hørt bedrifter si at det ikke finnes tilstrekkelig med økologisk bomull, og det er derfor de bruker vanlig bomull. Men hvordan kan det stemme når klesprodusenten Patagonia har brukt 100 prosent økologisk bomull siden 1996? I Norge benytter dessuten Norrøna også 100 prosent økologisk bomull. Det finnes altså selskaper som får ting til å skje.

«Rettferdig lønn»

Bærekraft er likevel ikke bare miljø, det inkluderer også sosiale forhold. Her har Varner et pilotprosjekt der målet er at de i fremtiden skal betale arbeiderne en «rettferdig lønn». Pilotprosjektet gjelder tre av deres 184 leverandører. En «rettferdig lønn» er ikke nødvendigvis en lønn som er til å leve av, for eksempel hvis man har barn å ta hånd om. Ifølge organisasjonen Fremtiden i våre hender bør Varner betale dobbelt så høy lønn dersom den skal være til å leve av.

H&M har uttalt at de har som mål å betale en lønn man kan leve av innen 2018. Da kan vi vente med å handle hos H&M til 2018, tenker jeg, og handle hos andre merker som håndterer sine arbeidere bedre.

Når bedrifter sierat du kan returnere brukte varer til butikken, er det ikke for å resirkulere, men for å «nedsirkulere». Nedsirkulering av tekstiler innebærer en videreprosessering til lavere stoffkvalitet enn utgangspunktet. Det gjør de fordi de ikke kan resirkulere det du leverer inn. Tekstilene forsvinner altså ikke, de må fremdeles tas hånd om på et vis. Etter sitt andre liv som annenrangs tekstil, havner de på et søppelberg eller brennes. Så selv om selskapene produserer varene på en ansvarlig måte, er det ofte ikke mulig å gjenvinne dem. Det er derfor vi trenger den andre indikatoren for å vite om et selskap drives bærekraftig: Andel produkter som kan resirkuleres.

Uakseptable miljøkonsekvenser

Dessverre er det få selskaper som rapporterer andel produkter som kan resirkuleres. Det finnes dog de som har forstått at det er viktig. Klesmerket Filippa K har som mål å utelukkende produsere varer som er fullstendig resirkulerbare. Innen 2030 skal alle deres varer være bærekraftig produsert. Det er bare.... 13 år igjen!

Majoriteten av klesprodusentene bidrar altså til uakseptable miljøkonsekvenser. De har ansatte som jobber under dårlige arbeidsvilkår, og selskapene legger igjen et søppelberg til fremtidige generasjoner. Og bedriftene, på samme måte som oss forskere, vet om det. Det er på tide å vise forbrukermakt.

Det finnes heldigvis lyspunkter: De to selskapene Serendipity Organics og Aiayu er 100 prosent Fairtrade-sertifiserte og bruker bare Gots-sertifisert økologisk bomull. Her ser vi altså at det er mulig å produsere på en helt bærekraftig måte.

Skaper søppelberg

Nå vil kanskje Varner og H&M forsvare seg og si at de har for stor produksjon til å kunne håndtere miljø og arbeidere på en like bra måte som mindre selskaper, som Serendipity og Aiayu. Men dersom selskaper ikke kan eller vil gjøre dette, bør de kanskje ikke produsere så mye.

Bærekraft handler også om mer enn bare sosiale forhold for arbeiderne. Ifølge Gro Harlem Brundtlands definisjon skal bærekraftig utvikling bevare gode muligheter til fremtidige generasjoner. Her kommer resirkulering inn. Situasjonen i dag er at klær som ikke kan resirkuleres skaper store søppelberg.

Kronikken var første gang på trykk i Bergens Tidende

Les Forskningsnytt fra NHH