Skaper unødig usikkerhet

Norges Bank i Oslo
Det er neppe ønskelig at Norges Bank stadig endrer oppfatning om den relative betydningen av de ulike elementene av sitt mandat. En slik fleksibilitet kan skade forutsigbarheten og endatil troverdigheten, skriver forfatterne. Foto: Espen Schive/Norges Bank
Kronikk

22. juni 2017 15:56

Skaper unødig usikkerhet

Norges Bank skaper unødig usikkerhet i pengemarkedet. Effektiv pengepolitikk krever mer forutsigbarhet fra sentralbanken.

Skrevet sammen med Mikkel Storm-Christie, siviløkonom fra NHH.

En effektiv pengepolitikk krever et klart mandat til sentralbanken og en troverdig vilje til å etterleve mandatet. Fravær av bevegelser i pengemarkedet rett etter et rentemøte er tegn på at sentralbankens beslutninger er priset inn og handlingsmønsteret til sentralbanken vel forstått. En masteroppgave ved NHH viser imidlertid at Norges Bank skapte store overraskelser i pengemarkedet fra slutten av 2014 og igjennom 2015.

Årsaken er sannsynligvis at banken vektla det såkalte «robusthetskriteriet» ulikt over tid. Markedet fant det da vanskelig å forutsi hva banken ville gjøre.

Åpenhet gir effektiv pengepolitikk

Det var relativt små utslag i pengemarkedsrentene etter de fem første rentemøtene i 2014. Etter en 0,25 prosentpoengs reduksjon i styringsrenten på det sjette møtet, sank markedsrentene med 0,15 prosentpoeng. Etter det første møtet i 2015 økte pengemarkedsrentene med 0,25 prosentpoeng, og overraskelsene fortsatte igjennom året.

Internasjonalt har vi de siste tiårene sett store endringer i måten sentralbanker kommuniserer med markeder og publikum. Under fastkursregimene ønsket for eksempel bankene at renteendringer kom som en overraskelse for å påvirke økonomien i ønsket retning. Under dagens inflasjonsstyring legger de tvert imot vekt på åpenhet gjennom pengepolitiske rapporter, rentebane og pressekonferanse etter rentemøtene. Åpenheten bidrar til en effektiv pengepolitikk.

Et eksempel fra lønnsdannelsen kan illustrere hvorfor. Hvis sentralbanken viser at den er villig og kapabel til å bekjempe eventuelt økende inflasjon, vil lønnsmottagerne og bedriftene ha forventninger om lav inflasjon. De trenger ikke ta høyde for sterkt økende priser når de forhandler om lønninger. Dermed blir lønnskravene moderate, de påfølgende prisøkningene fra bedriftene moderate, og slik er målet om lav inflasjon oppnådd.

Innførte robusthet som kriterium

Forskriften for pengepolitikken sier at Norges Bank skal sette renten slik at inflasjon er stabil og lik målet på 2,5 prosent over tid og at produksjonen og sysselsettingen holder seg stabil. Finanskrisen skapte imidlertid økt fokus på finansiell stabilitet. I tillegg har boligprisene og husholdningenes gjeld økt. Norges Bank innførte dermed «robusthet» som et tredje kriterium for rentesetting, som blant annet åpner for at «pengepolitikken bør bidra til å motvirke oppbyggingen av finansielle ubalanser».

Norges Bank skriver i sine inflasjonsrapporter at avveiingen mellom kriteriene er vanskelig å kvantifisere. Ved å sammenligne rentebaner beregnet med og uten robusthetskriteriet, kan vi imidlertid få et inntrykk av betydningen av robusthet over tid.

Variasjonen var stor gjennom 2014 og 2015. En økonometrisk analyse av alle rentemøtene i perioden 1999-2015 (139 totalt) bekrefter at endringer i betydningen av robusthet har gitt overraskelser i markedet.

Kan skade troverdigheten

Ny informasjon om finansiell stabilitet og Norges Banks vektlegging av finansiell stabilitet er to forskjellige ting. Norges Bank bør ta til seg ny informasjon som er relevant for sitt mandat, men det er neppe ønskelig at Norges Bank stadig endrer oppfatning om den relative betydningen av de ulike elementene av sitt mandat.

En slik fleksibilitet kan skade forutsigbarheten og endatil troverdigheten. En kan da ende opp med en pengepolitikk som krever større endringer i rentene for å ha effekt, i stedet for at tydeligheten og troverdigheten gjør jobben for sentralbanken.

Endringer i pengepolitikken i etterkant av Gjedrem-utvalgets kommende rapport bør søke å gjøre det enklere å danne treffsikre forventninger om adferden til Norges Bank. Da kan pengepolitikken fortsette å være et effektivt førstelinjeforsvar mot konjunktursvingninger.

Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 21. juni 2017. Innlegget tar utgangspunkt i masteroppgaven Forutsigbarhet i pengepolitikken: en empirisk analyse av overraskelser tilknyttet Norges Banks pengepolitikk, av Mikkel Storm Christie og Elias Blindheim Krøvel, Norges Handelshøyskole.

Les Forskningsnytt fra NHH