Illojal forsikring
Hvorfor satser ikke folk penger på at favorittene deres skal tape?
Under OL på Lillehammer gjorde min bror noe som jeg fremdeles har vanskelig for å tilgi:
Han satset på at de utenlandske favorittene skulle vinne. Så da Jens Weissflog vant hopp i stor bakke, tjente min bror gode penger, mens vi andre hang med hodet.
Vedde mot egne favoritter
Man kunne kanskje håpe på at dette var en ungdomssynd og at han nå har kommet på bedre tanker, men langt ifra. Mens jeg gikk inn i en dyp depresjon etter at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, var han langt lettere til sinns; ikke fordi han liker Donald Trump, men fordi han hadde inngått en rekke veddemål som ga ham pene gevinster da Hillary Clinton tapte.
Min brors oppførsel er uvanlig, men strengt tatt er det han som opptrer i tråd med standard antakelser om hva man bør gjøre i situasjoner med usikkerhet. Siden de fleste av oss foretrekker å redusere variasjonen i utfall, bør vi vedde mot våre egne favoritter.
I mange sammenhenger har vi ikke problemer med å satse penger på at ting ikke går som vi ønsker. Det kalles forsikring. Jeg ønsker at mitt hus ikke skal brenne, likevel har jeg inngått et veddemål med forsikringsselskapet som gir meg en stor gevinst dersom nettopp det skjer. Motivet er opplagt: Selv om gleden over at huset ikke brenner blir noe mindre ved et slikt veddemål (hvis det ikke brenner hadde jeg hatt mer penger dersom jeg ikke hadde kjøpt forsikring), blir tragedien dersom huset faktisk brenner vesentlig mindre hvis jeg har penger til å bygge det opp igjen.
På samme måte er det med sykeforsikring - jeg ønsker å forbli frisk, men har inngått et veddemål som gir meg penger dersom jeg blir syk.
Følelse av illojalitet
For mange innebærer nederlag for det fotballaget de heier på eller det politiske partiet de støtter, en stor følelsesmessig kostnad. Forsikringsmotivet tilsier derfor at de burde satse penger på at deres fotballag taper kampen eller at deres politiske parti ikke vinner valget. De fleste har imidlertid en sterk motvilje mot denne typen forsikring.
I den vitenskapelige artikkelen «Betting Your Favorite to Win: Costly Reluctance to Hedge Desired Outcomes», skrevet av forskerne Morewedge, Larrick og Tang, studerer forfatterne dette fenomenet.
I en rekke eksperimenter viser de at folk misliker å inngå veddemål som innebærer at de tjener penger dersom deres favoritt taper. Motviljen mot denne typen veddemål skyldes ikke overtro eller overdreven tiltro til egne favoritters sjanser til å vinne, men følelsen av illojalitet.
I et av eksperimentene tilbød de hockeyfans, på vei inn på stadium for å se sitt favorittlag, et veddemål som ga dem fem dollar dersom laget deres tapte. De tapte ingenting dersom laget deres vant. På tross av at tilbudet utelukkende kunne resultere i gevinst, valgte flertallet av dem å takke nei.
Hvis hockeyfans derimot ble tilbudt det samme veddemålet bortsett fra at dollarene gikk til Leger Uten Grenser, aksepterte nesten alle veddemålet. Folk ønsker rett og slett ikke å tjene penger på at deres favoritter taper.
Kan ha større konsekvenser
I en annen artikkel viser de samme forfatterne at denne motviljen er spesielt sterkt dersom veddemålet involverer noen som står en selv nær. De finner blant annet folk er langt mer villige til å satse penger på at de selv mislykkes enn på at en nær venn mislykkes.
Entusiastiske foreldre som heier frem datteren fra sidelinjen, kunne hatt godt av en forsikring som ga dem en kompensasjon dersom datteren taper. Likevel er det trolig få foreldre som ville akseptert et veddemål som ga dem gevinst hvis motstanderne vant.
Motviljen mot å forsikre seg dersom det oppstår lojalitetskonflikter har langt større konsekvenser enn at man satser på feil fotballag eller feil politisk kandidat. Lojalitetskonflikter kan bidra til å forklare hvorfor folk ikke forsikrer seg mot mange av de største risikoene de står overfor i livet.
For å redusere risiko knyttet til at det selskapet man jobber for går dårlig, bør ansatte strengt tatt investere i aksjer hos konkurrentene. Likevel er det svært få ansatte som gjør nettopp det - tvert imot eier mange ansatte aksjer i det selskapet de jobber for.
Tilsvarende er det mange som nøler med kjøpe livsforsikring som gir en stor gevinst dersom ens partner dør. Så kanskje må vi lære oss å være mindre lojale, i alle fall når vi kjøper forsikring.
Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 31. mars.