Digitale restauranter tjener mer

Foodora-syklist.
Gjennom dybdeintervjuer og spørreundersøkelser, har masterstudentene Vilde Koch Fredriksen og Iselin Kvitstein kartlagt mulighetene og utfordringene ved å inngå samarbeid med digitale matleveringstjenester. Funnene viser at plattformene bidrar til å øke lønnsomheten og produktiviteten til restaurantene de har samarbeid med. Illustrasjonsfoto: Kai Pilger/Unsplash
NHH Av Sigrid Grøm Bakken

28. desember 2018 09:57

Digitale restauranter tjener mer

Digitale matleveringstjenester som Foodora gjør restauranter mer lønnsomme og produktive, ifølge ny forskning. – Men de tar seg godt betalt, og samarbeid kan derfor være kostbart, sier professor.

Nordmenn har en økende appetitt for mat levert på døren, og de rosa syklistene til matleveringstjenesten Foodora blir stadig mer synlig i norske byer.

Mat levert på døren gjør kundens hverdag lettere, men en ny studie fra Norges Handelshøyskole (NHH) viser at digitale plattformer som Foodora og Bookatable også gagner restaurantene de samarbeider med.

Gjennom dybdeintervjuer og spørreundersøkelser, har masterstudentene Vilde Koch Fredriksen og Iselin Kvitstein kartlagt mulighetene og utfordringene ved å inngå samarbeid med digitale matleveringstjenester.

Funnene viser at plattformene bidrar til å øke lønnsomheten og produktiviteten til restaurantene de har samarbeid med.

– Studien viser at restauranter som har en avtale med matleveringstjenester, tjener mer enn restauranter som ikke er tilgjengelige på slike plattformer, sier veileder for masterstudentene og professor Jon Iden ved NHH.

LES OGSÅ: 

Hvordan gjøre kunstig intelligens til jobbskaper?

I dag har vi «kjøpe før levere». Med kunstig intelligens kan det bli «levere før kjøpe».

Når ut til flere kunder

Professor Jon Iden ved Institutt for Strategi og ledelse på NHH.
Professor Jon Iden ved Institutt for Strategi og ledelse på NHH.

Iden forklarer at lønnsomheten til restaurantene økes fordi de i all hovedsak når ut til flere kunder.

– Restaurantene opplever at de, ved å delta på disse plattformene, blir lettere tilgjengelig for kundene sine. Dette har ført til at både deres eksisterende marked utvides og at de når ut til nye markeder, sier Iden.

Den økte etterspørselen går imidlertid ikke på bekostning av restaurantenes kvalitet eller service.

­– Tvert imot. Samarbeidet gir restaurantene frihet til å fokusere på sine kjerneaktiviteter som er mat og service, mens matleveringstjenestene kan fokusere på det de er gode på – nettopp det å levere mat. Restaurantene blir dermed mer produktive, sier han.

I tillegg fungerer tjenestene som gode plattformer for markedsføring, noe som igjen bidrar til å øke restaurantenes etterspørsel og inntjening.

Kan føre til usikkerhet

Matleveringstjenestene sine forretningsmodeller går hovedsakelig ut på å inngå partnerskap med restauranter, hvor de tar seg av hjemleveringen. De tar en avgift fra kundene, i tillegg til en andel av omsetningen til restauranten.

Iden sier at det finnes flere ulemper ved å inngå samarbeid med matleveringstjenester på nettet, og at restauranter må være klar over disse.

– Forskningen viser at aktørene tar høy pris, og det kan derfor være kostbart å delta i et samarbeid. I tillegg har restaurantene liten makt og påvirkningskraft, og enkelte avtaler kan bli sagt opp på kort varsel. Samarbeidet kan derfor bringe med seg en viss grad av usikkerhet, sier Iden.

Studien er gjennomført med et fåtall restauranter og disse er kjeder. Resultatene er derfor ikke nødvendigvis representative og/eller gjeldene for små enkeltstående restauranter.