FAIR-forskning tildelt 25 mill kroner
Det tverrfaglige forskningsprosjektet «Freedom to Choose» har fått 25 millioner kroner fra Forskningsrådet.
Nordmenn mer positive til rike folk enn antatt
En ny global studie fra NHH viser at nordmenn har et positivt syn på landets rikeste, sammenliknet med de fleste andre land i verden. – Det norske folk tror ikke velstående personer har slått seg opp ved å være egoister, sier professor Bertil Tungodden.
Vi må parkere påstanden om at vi i Norge har spesielt negative holdninger til rikfolk, mener forskerne bak den nye studien «Global evidence on the selfish rich inequality hypothesis».
Synet på de rike
– I motsetning til det mange liker å påstå, er ikke det norske folk spesielt negativ til de rike. Vi tror ikke de har blitt velstående ved å ta egoistiske valg i livet, sier professor Bertil Tungodden.
Han er direktør ved Senter for fremragende forskning FAIR ved Norges Handelshøyskole. Tungodden har sammen med tre andre forskere gjennomført en global studie i over 60 land med 26 000 deltakere.
Resultatene publiseres nå i det amerikanske tidsskriftet PNAS (se fakta).
The selfish rich inequality hypothesis
Den vitenskapelige artikkelen «Global evidence on the selfish rich inequality hypothesis» er skrevet av professorene Ingvild Almås, Alexander W. Cappelen, Erik Ø. Sørensen og Bertil Tungodden, alle forskere ved Senter for fremragende forskning FAIR, ved NHH. Studien ble publisert i tidsskriftet PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America) 10. januar.
Forskerne ønsket å finne ut av hvordan folk rundt om i verden oppfatter rike folk og på hvilke måter dette former synet på rettferdig fordeling.
– Økonomisk ulikhet er et opphetet politisk tema over hele verden. Det samme er omfordelings- og skattepolitikk. Derfor mener vi det er svært viktig å avdekke folks holdninger til den økonomiske eliten.
Former synet på omfordeling
Hvordan vi oppfatter rike, former vårt syn på rettferdig fordeling, viser studien.
Almås gjenoppnevnt til «komiteen» i Norges Bank
Professor Ingvild Almås er gjenoppnevnt som eksternt medlem av Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet.
– Det får konsekvenser for hvor vi står i debatten om skattlegging. Folk som tror at rike har blitt rike ved å være egoistiske, er mer tilbøyelige til å betrakte ulikheten i samfunnet som urettferdig. De støtter en klarere omfordelingspolitikk.
Studien viser at i mange land rundt om i verden mener folk at de rike er rikere enn fattige fordi de har tatt mer egoistiske valg i livet.
Hvorfor er de rike rike?
Skyldes rikdom talent og hardt arbeid? Eller arv og flaks? Hva folk tror om dette, avgjør hva de mener om omfordelingspolitikk, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
– Dersom et samfunn har et svært negativt syn på rike, kan det være skadelig for økonomisk vekst og utvikling. Tror vi at de rike er rike fordi de er egoistiske, kan det bli vanskeligere å skape et tillitsfullt samfunn, sier NHH-professoren.
Sør-Amerika og Sør-Europa
Mens nordmenn i større grad aksepterer rike folk, finner forskerne at flertallet av mennesker rundt om i verden tror at de rike har vært egoistiske. Den sterkeste støtten for dette synet finnes i Sør-Amerika, Sør-Europa, Afrika og deler av Asia.
Folk fra USA og Canada har minst sannsynlighet for å tro at de rike er rike fordi de har oppført seg usolidariske. Data fra India og Pakistan viser helt motsatte resultater.
Jeg vil helst betale skatt når jeg er død
Hva ville du ha foretrukket dersom du kunne bestemme når du skulle betale skatt? For meg er svaret enkelt, skriver NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Forskningen viser at det er systematisk variasjon i synet på rike folk mellom land og i befolkningen i de ulike landene.
- Folk fra land med mer korrupsjon og svakere institusjoner enn Norge har større sannsynlighet for å tro at de rike er rike fordi de har handlet egoistisk.
- Rikere og mer utdannede mennesker er mindre tilbøyelige til å tro det.