Stadig flere unge ender opp som tidlig uføretrygdede, på grunn av mangel på konkret diagnose og dermed behandlingstilbud. Tverrfaglige helseteam kan bremse utviklingen, skriver NHH-stipendiat Elisabeth Andvik i DN.
I Norge er én av ti i yrkesalder uføretrygdet, og det er kraftig økning blant yngre.
Ifølge rapporter fra Nav har unge uføretrygdede i alderen 18 til 29 år mer enn doblet seg siden 2010. Dette er bekymringsfullt, og for barna og deres familier er det en fortvilende situasjon.
Mange av dem som ender opp i uførestatistikken har lange sykehistorier bak seg, gjerne med start tidlig i barneårene. De sliter med sammensatte helseplager hvor de har flere ulike symptomer, men sjelden får en konkret diagnose og dermed få tiltak. Til tross for høy innsats fra dyktige fagpersoner, kan det gå måneder og år uten bedring. Barna har høyt skolefravær, og sliter med å mestre hverdagslige gjøremål. Dette resulterer i at barna tidlig faller utenfor sosialt allerede i ung alder. For å snu utviklingen må derfor innsatsen for å hjelpe økes tidlig i helseforløpet.
Haukeland Universitetssykehus har et pågående prosjekt med tilbud til barn med sammensatte helseplager. I et samarbeidsprosjekt mellom NHH og universitetssykehuset har vi gjennomført en såkalt kvalitativ studie. Her har vi sett på hvordan tverrfaglige team kan bidra til å hjelpe barn med sammensatte helseplager.
I to år har vi har observert tverrfaglige konsultasjoner med denne pasientgruppen og intervjuet de behandlende fagpersonene.
Satsing på sterkere tverrfaglig samarbeid kan vise seg å gi gode resultater, ifølge foreløpige forskningsfunn. Foreløpige resultater viser at denne type samarbeid bidrar til bedre koordinering, kommunikasjon og samarbeid. Flere tilfeller som fagpersoner ikke evnet å løse individuelt, har ved tverrfaglig samarbeid resultert i å få tilstanden avklart og et forbedret, tilrettelagte behandlingstilbud.
Tilbudet er fortsatt under utvikling, og vi mangler kunnskap om de positive effektene på kort sikt vil være med å fremme bedre helse også i et livsperspektiv for unge pasienter.
Styrken med tverrfaglige team er nettopp det felles ansvaret de har for utredning og behandling. Samarbeid sikrer at en tenker utenfor sitt isolerte fagfelt i vurdering av sammensatte helseplager. Det inkluderer også barn og foreldrene i beslutningstakingen, slik at deres stemme vektlegges betydelig i utredning og behandling. Dermed kan helsetjenestene lettere ivareta den enkelte og få frem helheten i komplekse helseplager.
Organisering av tverrfaglig teamarbeid kan redusere samfunnsøkonomiske kostnader på lang sikt, ved å hindre at flere unge med sammensatte helseplager ender opp i uførestatistikken. Det som er likevel er viktigere i vurderingen av tverrfaglige team, er at det faktisk ser ut til å kunne hjelpe barn med sammensatte helseplager til et bedre liv.
I dag er tunnelsyn en utfordring i organisering av helsetjenester. Forskjellige fagpersoner vurderer pasienters symptomer som faller innenfor deres respektive spesialistområder. Samme sykehistorie får dermed ulikt fokus. Mangelfull koordinering mellom somatikk og psykiatri har resultert i at symptomer ofte vurderes i isolasjon av ulike fagfelt.
I tillegg har det tradisjonelle perspektivet på «kropp før sjel» lenge satt det somatiske symptomuttrykket i sentrum.
For å lykkes, må helsevesenet kunne formidle tverrfaglig kompetanse som ivaretar både somatiske og psykiske symptomer, og som mestrer å vurdere helheten i komplekse symptomer og ustrukturerte oppgaver. Det er overmodent å tenke utenfor boksen, dvs. samarbeide på tvers av fagfelt og profesjoner.
Dette krever dog ressurser til å både opprette og utvikle tverrfaglige team, som evner å samarbeide på tvers av profesjoner på en effektiv måte.
Kronikken var først publisert i DN 6. november ("Forskning viser at ...).