Når forskningen rydder plass i bygatene
Bysentre blir tettere, og netthandelen skyter fart. Resultatet er mer varetransport inn i trange bykjerner. Nå gjør NHH-forskning det enklere for det offentlige å planlegge for godstransport.
Slik ble handlingsregelen oppdatert
Handlingsregelen har styrt hvordan Norge forvalter sin enorme oljeformue i mer enn to tiår. Forskning og faglige råd fra NHH bidro til revisjonen av regelen i 2017 – en endring som har lagt grunnlaget for en mer bærekraftig utvikling i offentlig pengebruk og for kommende generasjoner.
Siden 2001 har handlingsregelen vært hjørnesteinen i norsk finanspolitikk.
Den sikrer at bruken av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) fordeles jevnt over tid og mellom generasjoner, samtidig som den gir rom for å bruke petroleumsinntektene til å stabilisere økonomien og holde sysselsettingen høy.
Handlingsregelen sier at uttaket fra fondet over tid skal tilsvare den forventede realavkastningen. Da regelen ble innført, ble denne avkastningen anslått til fire prosent. Etter hvert som globale renter falt og framtidige investeringsavkastninger ble vurdert som mer beskjedne – samtidig som Norges olje- og gassinntekter var ventet å avta – ble det tydelig at både funksjonen og forutsetningene bak regelen måtte gjennomgås på nytt.
Thøgersen-utvalget
For å vurdere hvordan handlingsregelen fungerte, oppnevnte regjeringen i 2014 en ekspertkommisjon ledet av professor Øystein Thøgersen ved NHH. Utvalget med sju medlemmer fikk i oppdrag å vurdere hvordan retningslinjene burde praktiseres i lys av den sterke veksten i fondet og de langsiktige utfordringene knyttet til økende skattebyrder og utsikter til lavere finansiell avkastning.
Kommisjonens konklusjon var tydelig:
En mer gradvis innfasing av oljeinntektene var nødvendig for bedre å gjenspeile avkastningsutsiktene og styrke bærekraften i finanspolitikken. En av anbefalingene var å redusere bruken av fondsmidler til en beregnet realavkastning på tre prosent i årene fremover. Denne anbefalingen ble raskt fulgt opp av regjeringens beslutning i 2017 om å senke den forventede realavkastningen fra fire til tre prosent (jf. Perspektivmeldingen 2016–2017).
Som IMF senere bemerket i 2018:
«Overgangen i 2017 fra en 4-prosent til en 3-prosent regel, gjort på bakgrunn av Thøgersen-kommisjonen, er svært fordelaktig: den stabiliserer den finanspolitiske banen betydelig de neste to tiårene.»
(Counting the Oil Money and the Elderly: Norway’s Public Sector Balance Sheet, IMF 2018)
Slik har NHH-forskere bidratt til utviklingen av kraftmarkedet
Flaskehalshåndtering og regulering av kraftmarkedet er krevende oppgaver. Endre Bjørndal og Mette Bjørndal har spilt en nøkkelrolle i å utvikle rammeverk og strategier for et mer effektivt system.
Relevant forskning
Kommisjonens anbefalinger var forankret i en omfattende internasjonal forskningslitteratur om forvaltning av naturressursformuer. Ved NHH har en lang forskningsagenda om finanspolitikk i ressursrike økonomier bidratt vesentlig – med særlig fokus på den norske oljeformuen.
Referanser
- Gjedrem, S. og Ø. Thøgersen: A fiscal rule for an oil-rich economy: The Norwegian experience in light of theoretical insights, i M. Bjørndal, F. Gjesdal and A. Mjøs (red.): Finance in Society, Cappelen Damm Akademisk, 2017.
- Harding, T. og A. Venables: The Implications of Natural Resource Exports for Non-resource Trade, IMF Economic Review, 2016.
- Harding, T. og R. van der Ploeg: Official Forecasts and Management of Oil Windfalls, International Tax and Public Finance, 2013.
- Matsen, E. og Ø. Thøgersen: Habit formation, extremism and debt policy, Public Choice, 2010.
- Fiscal policy in an oil-economy – The application of the fiscal rule, NOU 2015:9, Norwegian official report.
- Steigum, E. og Ø. Thøgersen: Borrow and adjust? - Optimal fiscal policy and sectoral adjustment in an open economy, International Economic Review, 2003.
- Steigum, E. og Ø. Thøgersen: A crisis not wasted – institutional and structural reforms behind Norway's strong macroeconomic performance, i Reform capacity and macroeconomic performance in the Nordic countries, red. T.M. Andersen, M. Bergman og S.E.H. Jensen, Oxford University Press, 2015.
- Thøgersen, Ø.: Praktisering av handlingsregelen, Samfunnsøkonomen, nr. 4, 2015.
Viktige studier av blant andre Matsen og Thøgersen (2010), Steigum og Thøgersen (2003), Harding og van der Ploeg (2013) og Harding og Venables (2016) ga sentrale bidrag til forståelsen av:
• Hvordan petroleumsinntekter kan jevnes ut over tid
• Hvordan økonomier tilpasser seg oljeprissjokk («hollandsk syke»)
• Den mellomgenerasjonelle fordelingen av skattebyrder
• Institusjonelle mekanismer for ansvarlig finanspolitikk
På denne faglige plattformen bygget mer politikkrettet arbeid – som Gjedrem og Thøgersen (2017), Thøgersen (2015) og Steigum og Thøgersen (2015) – som direkte tok for seg handlingsregelens funksjon og behovet for en gradvis innfasing av oljeinntektene.
Disse forsknings- og policybidragene utgjorde en vesentlig del av det analytiske fundamentet for ekspertkommisjonen og regjeringens beslutning i 2017.
Varig betydning
Revisjonen av handlingsregelen i 2017 – reduksjonen av forventet avkastning fra fire til tre prosent – har hatt varige konsekvenser for norsk finanspolitikk. Endringen har sikret en mer ansvarlig bruk av oljeformuen, styrket de langsiktige statsfinansene og ivaretatt interessene til fremtidige generasjoner.
Dette er et tydelig eksempel på hvordan forskning og faglig engasjement fra NHH kan være med på å forme sentrale elementer i norsk økonomisk politikk.
Start Smart: Forskning blir praksis – bedre team fra dag én
Et forskningsbasert verktøy utviklet ved NHH hjelper organisasjoner og bedrifter med å skape effektive og velfungerende team. Bak metoden står NHH-forskerne Therese Egeland og Vidar Schei.