NHH-emnet  Strategiske og organisatoriske perspektiver på verdiskapende innovasjon:

Denne delen skal gi kandidatene en forståelse for strategiske og organisatoriske dimensjoner ved innovasjonsprosesser og dermed innsikt og kompetanse for arbeid med innovasjonsprosesser i privat næringsliv og offentlig forvaltning. For å belyse dette integreres teori og praktisk anvendelse ved at deltakerne arbeider med aktuelle problemstillinger i tverrfaglig team.

UiB/KMD-emnet   Designfaglige virkemidler for innovasjon:

Denne delen skal gi kandidatene kunnskap om designfaglige virkemidler i innovasjonsprosesser. For å belyse dette kombineres teori og praktisk anvendelse ved at deltakerne arbeider med aktuelle problemstillinger i tverrfaglige team. Slik blir emnet både faglig interessant, relevant og direkte anvendbart for den enkelte deltaker.

HVL-emnet  Design Thinking i praksis – prototyping og anvendelser:

Denne delen skal gi kandidatene kunnskap om ulike aspekter ved Design Thinking i praksis; metoder for å utforske brukeres reelle behov, ulike metoder for prototyping, bruk av prototyping i løsningsforslag og samspill med prosjektmodeller og utviklingsmetoder innen ulike fag.

Design Thinking passer for bedriftsledere, designere, ingeniører og teknologer så vel som for andre ledere, fagfolk, og offentlige fagpersoner i ulike felt.

Design Thinking bygger på en tverrfaglig innovasjonsmetodikk og deltakerne bør ha bakgrunn innen én eller flere av de relaterte disiplinene, designfaglig, teknisk og/eller forretningsmessige.

Læringsutbytte fra NHH
Denne delen skal gi kandidatene en forståelse for strategiske og organisatoriske dimensjoner ved innovasjonsprosesser og dermed innsikt og kompetanse for arbeid med innovasjonsprosesser i privat næringsliv og offentlig forvaltning. Kandidatene skal etter fullført modul ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap om

• hvordan organisatoriske dimensjoner som ledelse og kultur  påvirker input, innhold og resultat av innovasjonsprosesser.
•  hvordan innovasjon påvirker verdiskapningsprosesser i organisasjoner.
• hvordan forretningsmodeller kan bidra til innovasjon og verdiskapning.
• hvordan en kan skape bærekraftige og innovative forretningsmodeller.

Ferdigheter i

• vurderinger av forretningsmodeller.
• teoretiske innsikt til å ta bedre beslutninger knyttet til strategiske og organisatoriske vurderinger i forbindelse med innovasjonsprosesser i organisasjoner.
• å få andre i organisasjonen til å bidra bedre til verdiskapingen (for eksempel gjennom forståelse av kulturen eller leder sin rolle i endring og innovasjonsarbeid).
• Kandidatene kan gjennomføre et selvstendig prosjektarbeid.

Generell kompetanse

• Kandidatene får en god forståelse av grunnleggende dimensjoner ved innovasjonsprosesser slik at kunnskapene og ferdighetene også kan anvendes på nye problemstillinger.
• Kandidatene kan formidle omfattende selvstendig arbeid skriftlig med et språk som er naturlig innenfor fagområdet.
• Kandidatene kan diskutere faglige problemstillinger og analysere både med spesialister og med allmennheten.
• Kandidaten kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser.

Læringsutbytte fra UiB/KMD

Denne delen skal gi kandidatene kunnskap om designfaglige virkemidler i innovasjonsprosesser. For å belyse dette kombineres teori og praktisk anvendelse ved at deltakerne arbeider med aktuelle problemstillinger i tverrfaglige team. Slik blir emnet både faglig interessant, relevant og direkte anvendbart for den enkelte deltaker.

Kunnskap

• Studenten skal kunne sette seg i andres sted og tilpasse seg et empatisk perspektiv ved å observere og fordype seg.

• Studenten skal ha innsikt i metoder for å utvikle kreative ideer som vil fungere som løsninger på komplekse utfordringer.

• Studenten skal, på et grunnleggende nivå, enkelt kunne visualisere sine ideer og ha innsikt i visualiseringens muligheter.

Ferdigheter

• Studenten skal kunne bruke ulike metoder for å kunne fremkalle relevante tilbakemeldinger for videre arbeid med mennesker.

• Studenten skal kunne bruke ulike verktøy som for eksempel brainstorming og rask skissering.

• Studenten skal kunne bygge prototyper på skissestadiet for uttesting av ideer.

Generell kompetanse

• Studenten skal kunne jobbe produktivt og kreativt i team under usikre og tvetydige forhold.

• Studenten skal utvikle og teste prototyper, stille de riktige spørsmålene, innhente tilbakemelding, lære, reflektere og forbedre.

• Studenten skal kunne kommunisere og samhandle effektivt med andre i designfaglige utviklingsprosesser, innenfor og utenfor eget fagområde.

Læringsutbytte fra HVL

Denne delen skal gi kandidatene kunnskap om ulike aspekter ved Design Thinking i praksis; metoder for å utforske brukeres reelle behov, ulike metoder for prototyping, bruk av prototyping i løsningsforslag og samspill med prosjektmodeller og utviklingsmetoder innen ulike fag.

Kunnskap

• Beskrive og begrunne hvilken rolle Design Thinking kan spille i prosjekter i ulike fagområder, eksempelvis byggfag, IKT og helsefag.

• Beskrive ulike typer prototyping og erfaringer med disse.

• Beskrive og begrunne hvordan Design Thinking kan samspille med aktuelle prosjektmodeller innen ulike fagområder.

Ferdigheter

• Anvende Design Thinking i tverrfaglige innovasjonsprosjekter.

• Vurdere om og hvordan Design Thinking kan anvendes i et innovasjonsprosjekt.

• Vurdere, velge og begrunne hvilke metoder for prototyping som er passende i ulike kontekster

• Tilpasse Design Thinking prosess og metode til ulike problemstillinger og drøfte hva som virker, hva som ikke virker, og hvorfor.

Generell kompetanse

• Diskutere faglige problemstillinger og analysere dem både med spesialister og med allmennheten.

• Bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser.

Studiets faglige innhold og organisering
Innovasjonsemnet Design Thinking er organisert som intensive studiesamlinger over to-tre dager, totalt åtte samlinger over to semester. Undervisningen foregår i Bergen, ved KiB, HiB og NHH. 

Undervisningen er basert på intensive samlinger med forelesninger, gjesteforelesninger, diskusjoner og gjennomgang av caser. Det forutsettes at studentene er aktive og at de mellom samlingene arbeider selvstendig med å studere relevant pensumlitteratur og arbeider med løsning av prosjektoppgavene.

Studiet er faglig krevende, og det forventes at studentene gjør seg kjent med stoffet i forkant av forelesingene og integrerer ny kunnskap i arbeidet med innovasjonsprosjektene. Undervisningen er organisert som halv- eller heldagsforelesninger kombinert med workshop hvor studentene arbeider i tverrfaglige team med aktuelle innovasjonsprosjekter. Innovasjonsprosjektene er organisert som gruppearbeid hvor formålet er å løse et reelt case.

Som del av studiet er følgende arbeidskrav lagt opp underveis i utdanningsløpet; to presentasjoner til caseeier og et refleksjonsnotat midtveis i studiet.

Vurdering består av hjemmeeksamen, muntlig presentasjon av prosjektet og individuell utspørring.

I den endelige karakteren teller de ulike delene slik: hjemmeeksamen 40 prosent, teampresentasjon 30 prosent og individuell muntlig 30 prosent. Alle delene må være bestått for å få karakter i emnet.

Under følger en utdypning av de tre vurderingselementene:

1. Hjemmeeksamen: I forkant av siste samling skal studentene levere en hjemmeeksamen som omhandler besvarelse av spørsmål knyttet til hver av de tre emnene: Strategiske og organisatoriske perspektiver på innovasjon, designfaglige virkemidler for innovasjon og praktisk perspektiv på Design Thinking – prototyping og anvendelser. I tillegg skal studentene reflektere over hvordan teamet har fungert, og deres egen rolle i teamet. Maks antall ord totalt: 2000.
2. Muntlig presentasjon: Den muntlige delen blir teampresentasjoner, presentert av hele gruppen.
3. Individuell utspørring: Det gjennomføres en individuell utspørring rundt de tre emnene i etterkant av teampresentasjonene.

Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått på hver av de tre delene, og alle tre deler må være bestått for å kunne bestå studiet i sin helhet. Studentene får tildelt studiepoeng på masternivå fra de tre institusjonene ved bestått eksamen. 10 studiepoeng fra hvert lærested.

Les mer i Forskrift om studiene for etter- og videreutdanning ved Norges Handelshøyskole, NHH