Arv er et viktig sparemotiv
– Hvordan individer reagerer når forventet levealder brått forkortes, kan gi ny innsikt i hvordan vi foretar økonomiske valg, sier Jens Sørlie Kværner, som nylig disputerte ved NHH.
Hvorvidt endring i forventet levealder påvirker sparing og risikotaking, avhenger i stor grad familiestrukturen og husholdningers totalbalanse.
Altruistisk motivert sparing
Studien til Jens S. Kværner synliggjør det økonomene kaller bequest motive – arvemotivet – som altruistisk motivert sparing for å overlate økonomiske ressurser til andre enn seg selv.
– De empiriske dataene jeg har analysert, viser at vi ikke bare sparer for å sikre oss selv et stabilt forbruk gjennom livsløpet, men at vi i stor grad også sparer for å videreføre økonomiske verdier til gjenlevende ektefelle og til neste generasjon.
Avhandlingen dokumenterer hvordan folk faktisk har foretatt økonomiske disposisjoner. Potensielt kan resultatene ha normative implikasjoner og gi rådgivere bedre grunnlag for å gi økonomisk veiledning til folk i en svært vanskelig livssituasjon, mener Kværner.
Redusert levealder
Både sunn fornuft og grunnleggende økonomisk teori tilsier at forventet levealder betyr mye for økonomiske valg. Nøyaktig hvordan forventet levealder – og i særdeleshet samspillet mellom forventet levealder og familiestruktur – påvirker økonomiske valg, har imidlertid vært empirisk svært vanskelig å identifisere og kvantifisere.
Kværners doktoravhandling bidrar nå med ny innsikt på dette området. Han bruker norske kreftdiagnoser i kombinasjon med norske registerdata for å gi innsikt i hvordan vi foretar økonomiske beslutninger.
– Fra et økonomisk ståsted skiller en kreftdiagnose seg fra mange andre sykdommer fordi den, i tillegg til belastningen ved selve sykdomsforløpet, påvirker sykdommen forventet levealder.
God eller dårlig prognose
I den første artikkelen undersøker han hvordan familiesituasjon påvirker sparebeslutninger hos personer som har fått kreftdiagnoser med ulik overlevelsessannsynlighet.
Datamaterialet ga opplysninger om kreftform, sykdomsstadium og fem-års overlevelses-sannsynlighet.
Ett sentralt resultat i studien er at familiestrukturen – om du lever med ektefelle eller bor alene og om du har barn – har stor innvirkning på ulike økonomiske beslutninger etter en kreftdiagnose. For eksempel, de som er gift eller samboere øker eller beholder formuen uendret uavhengig av overlevelses-sannsynlighet.
Reduserer formuen
– Enslige med barn reduserer formuen, men en del av reduksjonen i formue kan forklares med arv.
Det indikerer, poengterer Kværner, at arvemotivet er veldig sterkt i husholdninger med ektefeller/samboere og barn. Endring i forventet levealder har lite å si for hvordan de sparer.
Kværner mener det kan være relevant å koble funnene fra studien med konsekvensene av ulike skattepolitiske tiltak. Hvor store eventuelle insentiv-effekter av arveavgift er, vil naturlig nok være en funksjon av hvor sterkt folk vektlegger videreføring av formue til egne barn.
Tar ned risiko
I den andre artikkelen viser Kværner at forventet levealder og familieforhold også påvirker vår risikotaking i aksjemarkedet.
Denne artikkelen er skrevet sammen med førsteamanuensis Trond E. Døskeland, Institutt for foretaksøkonomi ved NHH. Han har i tillegg til førsteamanuensis Espen Henriksen, Institutt for finans ved Handelshøyskolen BI, vært Kværners veileder.
Utvalget i studien hadde penger plassert i aksjer eller aksjefond før de ble diagnostisert. Studien er betinget på denne populasjonen.
Aksjeeksponering
– Studien viser blant annet at enslige pensjonister som brått får beskjed om at forventet levealder er forkortet, tenderer til å redusere sin aksjeeksponering.
Disse resultatene er i tråd med funnene fra studien om arvemotivet, som viste at enslige som brått har fått beskjed om at forventet levealder er forkortet, reduserer formuen sin. De har ikke samme familiære arvemotiv.
– Analysene våre tyder på at de av oss som er i en familiesituasjon i liten grad endrer porteføljesammensetningen når forventet levealder endres. Dette er valg som er i tråd med grunnleggende porteføljeteori. Basert på det kan vi anta at dette er valg som folk sannsynligvis er tjent med på sikt, sier Kværner.