En aksjelovbryters bekjennelser

Kronikk

29. november 2016 12:36

(oppdatert: 29. november 2016 12:46)

En aksjelovbryters bekjennelser

Tulleregler som er nødt til å gi mange «hverdagslovbrudd», fant jeg mange av da vi i aksjelovutvalget tok for oss loven i detalj.

Jeg har sittet i aksjelovutvalget, som har hatt effektivisering og forenkling som hovedmandat. Vi har nylig fremlagt en rekke forslag. Utvalget er blitt ledet av den utmerkede professor dr. juris Tore Bråthen og hadde en fin sammensetning av praktisk utøvende og fagfolk.

I utvalgsarbeidet gjennomgikk vi aksjeloven i detalj, kapittel for kapittel. Etter hvert spurte de andre hvorfor jeg satte streker på tavlen rett bak meg. Jeg måtte da forklare at jeg satte en strek for hver gang jeg - jeg mener min venn - som har et lite enmannsaksjeselskap, oppdaget et nytt brudd på aksjeloven.

Ubevisst brudd på loven

Lovgiverne hadde ikke de minste aksjeselskaper i tankene da dagens aksjelov ble utformet.

Det er for eksempel cirka 141.000 aksjeselskaper i Norge (av totalt cirka 277.000) med enestyre og rundt 100.000 aksjeselskaper med fullstendig overlapp mellom eiere og styremedlemmer.

Ubevisst begås det ganske sikkert brudd på aksjeloven hver eneste dag. «Tulleregler» eller brudd uten rettsvirkning, ja vel. Men nettopp derfor har aksjelovutvalget foreslått å rydde opp i aksjeloven.

La meg gi noen eksempler på «hverdagslovbrudd».

Generalforsamlinger i små aksjeselskaper skjer ofte ved at «pakken» fra regnskapsfører med regnskaper, årsberetning, styre- og generalforsamlingsprotokoll signeres på kjøkkenbordet over en kopp kaffe. Gjennom det har min venn allerede begått flere brudd på aksjeloven.

Det skal nemlig sendes innkalling til generalforsamling ved skriftlig henvendelse til samtlige aksjeeiere (§ 5-8); det har min venn ikke gjort til seg selv. Generalforsamlingen skulle vært innkalt av styret etter et styrevedtak (§ 5-9), og innkalling skulle være sendt senest en uke før møtet ble avholdt (tilgivelse fra styret, altså en selv, er riktignok tillatt).

Spesiell paragraf

Har man revisor, skal revisor delta når de saker som skal behandles er av en slik art at de må anses som nødvendig (§ 7-5). Revisor behøver neppe delta når alt er greit, men bør uansett varsles om tid og sted for generalforsamlingen. Det hadde min venn glemt.

Aksjeloven har prøvd å komme de små selskaper i møte gjennom en spesialregel om forenklet generalforsamling. Men den paragrafen er blitt så spesiell at i praksis er det få som «tør» bruke den eller gjør det feil: Har man f.eks. ikke spesifikt skrevet i generalforsamlingsprotokollen at § 5-7 er fulgt, eller varslet revisor i forkant, er man sjakk matt.

Verre er det at min venn også er daglig leder i sitt énmannsselskap. Daglig leder skal da nemlig «minst hver fjerde måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling» (§ 6-15). I selskapet mitt - jeg mener min venns - skjer det lite; det eier bare aksjer i et annet selskap som det kommer utbytte fra en gang i året. Det er ingen gjeld. Slike selskaper er det mange av i Norge.

Siden eier er den samme som styret som er den samme som daglig leder, er nok dialogen god, men skriftlighet eller møte (med møteprotokoll) hver fjerde måned er altså lovpålagt uansett hvor god økonomien er i selskapet.

Endringer på høring

Min venn har vært styreleder i sitt eget selskap siden opprettelsen for mer enn ti år siden. Han har aldri blitt gjenvalgt. Men dette er ikke i samsvar med loven: «Styremedlemmer tjenestegjør i to år.» (§ 6-6). Et styremedlem har riktignok «lov» til å bli stående i vervet inntil nytt medlem er valgt, men formelt er tjenestetiden utløpt, og man må formelt gjenvelges.

En periode var min venns kone ansatt til å lage regnskap og annet, men uten godtgjørelse. Det er jo hyggelig gratisservice for selskapet, men uvanlig, og det er ikke rimelig samsvar mellom ytelse og motytelse. Dermed er ordningen trolig i strid med § 3-8 i aksjeloven: Ved en slik avtale mellom selskapet og en aksjeeier/dens nærstående er det nemlig krav om styrevedtak, redegjørelse som skal fremlegges generalforsamlingen, og som så «uten opphold skal meldes til Foretaksregisteret».

Har min venn en egen aksjeeierbok? Som «føres på betryggende måte», hvor antall og nummer på aksjene skal angis (§ 4-5)? Aksjonærregisteroppgaven til skattemyndighetene hvert år er ikke godt nok.

Verre var det da min (venns) kone en kort tid i starten eide aksjer, før hovedeier overtok aksjene. Selskapet pliktet da aksjeeieren å «sende melding om dette» (§ 4-10) - til seg selv - og min venn skulle da straks ha sendt melding til selskapet om sitt aksjeerverv (§ 4-12)- til seg selv. Det ble nok dessverre ikke gjort. Stygg sak!

Endringene i aksjeloven er på høring nå, og proposisjonen ventes fremlagt og behandlet i vårsesjonen 2017. Kanskje kan min venn, og mange andre, drive lovlig allerede fra 2017?

Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 26. november 2016.

Les Forskningsnytt fra NHH