Alarmen burde gått

Innlegg Av Guttorm Schjelderup

12. mars 2014 13:18

(oppdatert: 21. mars 2016 13:22)

Alarmen burde gått

Mangel på transparens i Oljefondets investeringer er et varsko våre folkevalgte bør ta alvorlig, skriver professor Guttorm Schjelderup i DN 12. mars.

Lørdag 1. mars skrev DN om Oljefondets investering på 1,8 milliarder kroner i Jersey-selskapet Delta Topco Ltd. som eier rettighetene til Formel 1.

Som en del av investeringen har NBIM, som forvalter Oljefondet, lånt 1,1 milliarder kroner til Delta gjennom en underskog av selskaper, blant annet i skatteparadiser. Dette lånet bidrar til å redusere Formel 1s skatteprosent i Storbritannia til 0,3 prosent.

Varskelklokkene burde ringe

Oljefondets aksjer er registrert på selskapet Juris Ltd. på Jersey som har vært i søkelyset på grunn av fiktive transaksjoner i forbindelse med Enronskandalen. Det britiske oppkjøpsfondet CVC Capital Partners er hovedaksjonær i Delta, og Bernie Ecclestone - kjent for å kontrollere Formel 1 - er tiltalt for korrupsjon i forbindelse med salg av Delta-aksjer til CVC.

En tysk bankdirektør har innrømmet at han fikk en halv milliard kroner i bestikkelser fra Ecclestone i forbindelse med salget av aksjer i Delta til CVC. Korrupsjonsanklagene mot Ecclestone var kjent for NBIM før Oljefondet ble eier av aksjene i Delta Topco.

Et slikt bakteppe burde få varselklokker til å ringe.

Norges Bank har et etisk råd med mandat til å vurdere hvorvidt fondet driver ansvarlig ved blant annet ikke å investere i selskaper som produserer tobakk, visse typer våpen eller er delaktige i krig eller grov korrupsjon.

Korrupsjon og bestikkelser er forøvrig noe Oljefondet har pålagt seg selv å motarbeide. I lys av dette er det vanskelig å forstå logikken bak investeringen i Delta. Å gjøre slike investeringer i selskaper i jurisdiksjoner som lever av mangel på transparens, kan bety tilslørte brudd på fondets prinsipper og regler.

Brudd på regler får passere

Et gjennomgående trekk ved Jersey og andre skatteparadiser er at de har et regelverk som gjør det lett å tilsløre reelle eierforhold og dermed vanskelig for folkevalgte og NBIM å få oversikt over realitetene.

Ikke-børsnoterte selskaper på Jersey trenger ikke levere regnskaper med revisorberetning og det er ingen offentlig revisjon. Selskapet skal oppbevare regnskaper som reflekterer selskapets økonomiske stilling, men slike regnskaper er i hovedsak en oversikt over aksjonærene og selskapets aksjekapital.

Regnskapene kan oppbevares utenfor Jersey, men myndighetene krever at det sendes inn årsrapport senest innen 18 måneder. Ingen vet hvor effektivt tilsynet med slike påbud er.

DN har tidligere belyst hvordan selskapsregisteret på Kypros er nesten ti år på etterskudd i sin registrering av selskaper og at brudd på regler får passere og heller ikke straffes. I motsetning til registeret på Kypros, er ikke registeret på Jersey regulert av EU.

På Jersey har tilretteleggere (for eksempel advokater og revisorer) lov til å oppbevare signerte og udaterte erklæringer fra styremedlemmer om at de fratrer. Det forekommer også avtaler hvor tilretteleggeren fritas fra juridisk ansvar knyttet til driften av selskapet med mindre tilretteleggeren har gjort noe som rammes av straffeloven.

Slike avtaler kan også ha klausuler om at andre enn den som forestår driften av selskapet (det vil si tilrettelegger) kan foreta disposisjoner uten fullmakt fra juridiske eiere.

Slike regler innebærer at det kan være andre personer bak selskapene enn de juridiske eierne, noe en rekke rettssaker har avslørt.

Skandale-avsløringer

Skandaler hvor stråmenn er avslørt frembrakte den såkalte «Edwards report» i 2001, som skulle rette på slike forhold på kanaløyene. Ifølge den engelske avisen The Guardian har man oversett rådene i rapporten. Et sitat fra rapporten er derfor verdt å merke seg: «If public policy emphasises privacy above transparency, the greatest beneficiaries are likely to be criminals».

Det er med et slikt bakteppe at The Guardian 28. november 2012 skriver: «a small group of largely British sham directors are helping the offshore company owners conceal their identities by selling their names for use on legal documents».

NBIM har selvsagt ingenting å skjule, men gode intensjoner kan bli underminert hvis medinvestorer har noe å skjule.

Regnskapene kan oppbevares utenfor Jersey, men myndighetene krever at det sendes inn årsrapport senest innen 18 måneder. Ingen vet hvor effektivt tilsynet med slike påbud er.

Guttorm Schjelderup

Oljefondets aksjer i Delta er registrert på selskapet Juris på Jersey. Et selskap hvor det ikke er mulig å finne ut hvem som er kontaktperson, hvem som er i styret eller hvilke fysiske personer som er på eiersiden (annet enn et tilretteleggerselskap).

Kanskje er det beleilig, men slik mangel på transparens er et varsko våre folkevalgte bør ta alvorlig hvis de vil unngå at vi skor oss på samarbeid med kriminelle. Våre folkevalgte bør også spørre seg om vi ønsker å investere i unoterte aksjer i stater som lever av å underminere andre lands lover og regler, og som gjør det vanskelig eller umulig for oss å kontrollere våre egne investeringer.