Får støtte til millionprosjekter
En forskergruppe med professor Kjell Gunnar Salvanes i spissen har fått tildelt 18 millioner av Forskningsrådet, for å studere årsaker til og effekter av globalisering og omstilling i det norske arbeidsmarkedet. I tillegg har også Alexander Cappelen og Lars Sørgard fått midler til nye forskningsprosjekter.
Forskerne i Salvanes' prosjekt kommer fra arbeidsmarkedsmiljøene ved NHH og Universitetet i Bergen, forent gjennom Samfunns- og næringslivsforskning (SNF).
- Det er to linjer vi prøver å fange. For det første: Norsk økonomi er regionalt fordelt. I ulike tiår utvikles ulike industrier i ulike deler av landet. For eksempel fiskeriindustrien i Nord-Norge særlig etter krigen, og industriområdene på Vestlandet, som Tyssedal, Odda og Karmøy, fra 20-tallet og framover. Ettersom tidene går vil økonomiene og stedene oppleve økonomiske sjokk som fører til omstilling. Spørsmålet vårt er da hvilke typer omstillinger en får etter slike sjokk, og hvordan en ny regional likevekt i økonomien oppstår, forklarer Salvanes.
- For det andre: Globaliseringen. Den endrer totalt hvordan en for eksempel bygger skip. Tradisjonelle verft får problemer hvis de produserer på gamlemåten. Nå outsourcer man produksjonen, men designer i Norge, fortsetter han.
Hva skjer så i kjølvannet av disse økonomiske endringene i disse arbeidsmarkedene, og hvilke prosesser er det som spiller inn? Det er viktige spørsmål for forskergruppen.
- Enten flytter arbeidskraften eller så flytter ny kapital inn. Hvis ingen av disse tingene skjer blir det stor arbeidsledighet. Vi vet lite om disse prosessene, hvordan arbeidskraften og kapitalen flytter seg. Et annet alternativ er at når en fabrikk legges ned er det mye kunnskap igjen. Starter de nye bedrifter på stedet? I tillegg har det blitt satt inn store offentlige midlet enten for å bevare eksisterende industri eller for å hjelpe omstillingen. Hvordan har dette virket?
Grunnlaget for velferdsstaten
Sakte, men sikkert går vi mot et mer og mer kunnskapsbasert arbeidsmarked. Samtidig ser man også en sakte sentralisering av norske arbeidstagere. Fra nord til sør, fra periferi til sentrum.
- Man må forstå utviklingslinjene de siste par tiårene i norsk økonomi og arbeidsliv for å forstå prosessene som skjer i dag. Arbeidsmarkedet er selve grunnlaget for velferdsstaten. Har du ikke et effektivt nærings- og arbeidsliv har du ingen velferdsstat. Vi kan heller ikke se på dette uten å se på utviklingen av velferdsstaten, for eksempel reformene fra 70-tallet. Vi kan ikke svare på disse spørsmålene uten å forstå hva som førte til denne utviklingen. Velferdsstatsreformene må bli en integrert del av prosjektet. Et eksempel er at vi kan ikke studere utviklingen av norsk økonomien i løpet av de siste tiår og i dag uten å ta hensyn til enorme effekten av at kvinner kom inn i norsk arbeidsliv fra 70-tallet og fremover. Utdanningsreformer i høyere utdanning, barnehageutbygging og morspermisjoner etc. var nok viktige faktorer som kan forklare dette.
Salvanes vil lede prosjektet og har med seg tre forskere som leder hver sitt delprosjekt. Postdoktor Ragnhild Balsvik skal jobbe med den delen som tar for seg effekten av globaliseringen på norsk arbeidsliv, professor Jarle Møen vil se på bedriftsdynamikk og mobilitet, mens professor Kjell Erik Lommeruds (UiB) del tar for seg regional mobilitet.
- Dette er et ambisiøst prosjekt, med mange involverte. For å forstå dette er det de store spørsmålene en må ta tak i. Vi kommer til å ansette en ny postdoktor og en ny stipendiat til prosjektet. Det er et fireårig program med en ramme på 18 millioner. I norsk sammenheng er det et stort prosjekt. Det er det største jeg har fått, og kanskje det største NHH har fått noen gang, avslutter Kjell Gunnar Salvanes.
Flere tildelinger
I tillegg til Salvanes har også professor Alexander Cappelen fått 8,5 millioner av Forskningsrådet til prosjektet Moral Preferences, Labor Markets and Welfare Policy. Begge tildelingene skjer gjennom Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon.
Innen konkurransepolitikk har det også blitt gitt bevilgninger til NHH-forskere den siste tiden. Næringsøkonomer, med professor Lars Sørgard, i spissen, har fått tildelt i underkant av 8 millioner av Forskningsrådet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Disse prosjektene heter henholdsvis Improving Government Policy og Konkurransepolitikk.
Tekst: Knut André Karlstad