Forskningen vår viser at angst og depresjon er vanlig blant toppledere.
Mariya Ivanova
Når sjefen strever psykisk, påvirkes investeringene
Ledere som har fått diagnosen angst eller depresjon tar systematisk mindre treffsikre investeringsbeslutninger, viser en ny studie. Tre bestemte tiltak bidrar til å krympe problemet.
Beslutninger i næringslivet tas sjelden i store sprang, men gjennom fortløpende vurderinger og valg. Men hva skjer når lederne som tar dem ikke er på sitt beste sted mentalt?
En Deloitte-undersøkelse fra 2022 viste at én av tre toppledere jevnlig sliter med utmattelse og psykiske utfordringer. Nesten sju av ti oppga at de alvorlig vurderte å bytte til en jobb som i større grad ivaretar deres psykiske helse.
En ny nordisk studie er blant de første som kobler psykiske lidelser hos toppledere til bedriftenes investeringsbeslutninger, og i neste omgang virksomhetenes resultater.
Les Dagens Næringslivs store sak om studien her
Tyve år med data
– Toppledere har lenge blitt sett på som svært robuste mennesker. Derfor har psykisk helse fått begrenset oppmerksomhet i forskningen, sier Mariya Ivanova, førsteamanuensis i regnskap ved NHH.
Ivanova har gjennomført studien sammen med forskere fra universiteter i Finland og Storbritannia.
– Først de siste årene har temaet fått større oppmerksomhet, i stor grad gjennom spørreundersøkelser. Men slike data sier lite om konsekvensene for selskapene lederne styrer. Det er her vår forskning bidrar.
Studien kobler helseopplysninger med finansielle data fra mer enn 41 000 selskaper og rundt 124 000 administrerende direktører og styremedlemmer i Finland.
4,3 prosent av disse personene hadde fått en klinisk diagnose på en psykisk lidelse før de tiltrådte stillingen. De vanligste diagnosene var angst- og stemningslidelser, inkludert depresjon. Disse sto for nær 60 prosent av tilfellene. Rusrelaterte lidelser utgjorde 16 prosent.
Forskerne sammenlignet selskapenes investeringer med det som fremstår som økonomisk fornuftig. Avviket gir en pekepinn på hvor effektivt kapitalen brukes.
De så særlig på to områder:
- investeringer i realkapital som teknologi, utstyr og bygninger
- investeringer i ansatte
Fakta om studien
- Studien «Executive Mental Health and Corporate Investment» er utført sammen med kolleger i Finland og Storbritannia.
- Studien er foreløpog ikke publisert, men dne har vært presentert på den årlige European Accounting Association (EAA) og skal presenteres i Canada i oktober.
- Forskerne har koblet medisinske registre med regnskapstall for over 41.000 finske selskaper og rundt 124.000 ledere og styremedlemmer over mange år.
Funn overrasket
Da forskerne analyserte dataene, fant de et tydelig mønster. Selskaper ledet av personer med psykiske vansker gjorde oftere investeringer og ansettelser som skilte seg fra det forventede nivået.
– Det var ikke overraskende at psykisk helse henger sammen med kvaliteten på beslutninger. Det interessante er hvordan mønstrene varierer mellom ulike typer investeringer, sier Ivanova.
For investeringer i teknologi, utstyr og bygninger, er tendensen at lederne investerer for lite. Når det gjelder bemanning, skjer det motsatte: Lederne beholder flere ansatte enn selskapets økonomi skulle tilsi.
Lang fartstid gjør det ikke lettere å snakke ut på jobb
Arbeidsmiljøet ikke blir tryggere bare fordi folk jobber sammen lenge, viser ny NHH-forskning. Her er de mest seiglivede mytene om psykologisk trygghet.
Hva eierne bør gjøre
I sum: Selskaper med toppledere som hadde opplevd psykiske helseutfordringer, tok i gjennomsnitt 4,8 prosent flere ineffektive investeringsbeslutninger og 5,3 prosent flere ineffektive beslutninger om bemanning.
Men hva innebærer det i praksis?
Ivanova trekker frem to illustrerende eksempler fra forskningsdataene:
-
Et selskap med rundt 7 millioner kroner i eiendeler, som er omtrent gjennomsnittet i datamaterialet, kan bruke om lag 30 000 kroner mindre effektivt hvert år.
-
Selskaper med flere ansatte enn forventet har i gjennomsnitt en overbemanning på rundt 1,5 prosent. For en bedrift med 70 ansatte tilsvarer det omtrent én ekstra ansatt.
Dette handler ikke om dramatiske feilgrep eller alvorlig svikt i ledelsen, ifølge forskerne. Snarere dreier det seg om små avvik som går igjen på tvers av mange selskaper.
– Effektene er moderate hver for seg. Det interessante er hvor konsekvent de dukker opp i dataene, sier Ivanova.
Selv om dataene er hentet fra Finland, mener hun at funnene er svært relevante også for Norge.
– Begge land har mange små og mellomstore bedrifter med lignende kjennetegn, sier hun.
Organisasjoner bør sørge for at støtte til psykisk helse er tilgjengelig på alle nivåer, også helt på toppen
Mariya Ivanova
Så hva bør styrer og eiere for å stå bedre rustet?
– Det mest interessante er kanskje at vi bare finner disse forskjellene i mindre selskaper, der beslutningsmyndigheten er samlet hos få personer. I større virksomheter, med mer formelle prosesser og flere involvert i beslutningene, finner vi ingen statistisk målbare forskjeller. Det peker også mot hva organisasjoner faktisk kan gjøre, sier Ivanova.
Ifølge forskeren er det særlig tre tiltak som skiller seg ut:
- tydeligere strukturer og beslutningsprosesser
- flere involvert i viktige beslutninger, særlig i mindre selskaper
- bedre støtte for psykisk helse på alle nivåer i organisasjonen, også i toppledelsen
– Forskningen vår viser at angst og depresjon er relativt vanlig blant toppledere. Konklusjonen er ikke at selskaper bør styre unna ledere med slike erfaringer, fastslår Ivanova.
– Derimot bør organisasjoner sørge for at støtte til psykisk helse er tilgjengelig på alle nivåer, også helt på toppen.