Hun tildeles prestisjepris fra Det kongelige svenske vitenskapsakademiet
Tove Forsbacka tildeles Arnbergprisen for sitt bidrag til forskning på konkurranse og markedsforhold.
–Det føles utrolig fint og ærefullt å få denne utmerkelsen.
Konkurranse og prissamarbeid
Tove Forsbacka fikk prisen for avhandlingen The Evolution of Competition: The Role of Institutional Ownership, Measurement, and Regulation.
Juryen i den Kungliga Vetenskapsakademien sier at hennes forskning på konkurranse, markedsforhold og prissamarbeid gir svært viktige bidrag til fagfeltet.
– For meg har det alltid vært spørsmålene som har drevet meg. Det har vært så store endringer i økonomien vår og samfunnet generelt, og vi vet egentlig ganske lite om hvordan dette har påvirket konkurransen i markedene.
Prisen gir ekstra motivasjon til å fortsette å jobbe med disse forskningsspørsmålene, forteller hun. I tillegg til heder og ære, mottar hun nærmere 200 000 svensker kroner.
Topp-publiseringer
Arnbergska Prisen
- Utdeles av Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige.
- Formål: Belønne fremragende forskning innen økonomiske, statistiske eller tekniske vitenskaper.
- Hyppighet: Årlig, etter et rullerende system mellom fagområdene.
- Prissum 2026: 195 000 svenske kroner
- Tidligere mottakere: Blant annet forskere fra Stanford, Edinburgh og Stockholms universitet
Forsbacka ble postdoktor ved Institutt for samfunnsøkonomi i 2024, etter å ha avlagt doktorgraden ved Stockholm School of Economics. Der hadde hun professor Richard Friberg, som også er professor II ved NHH, som veileder. Hun mottok da «Peter Högfeldt Award for Outstanding PhD Thesis».
En av artiklene i avhandlingen handler om hvordan man kan måle konkurranse i et marked. Denne er revidert og blir snart publisert i Review of Economics and Statistics, en journal som ligger på NHHs eksklusive liste over bonustidsskrift.
En annen artikkel fra avhandlingen (med Catarina Marvão og Chloé Le Coq) undersøker samspillet mellom konkurranseregler og kartelldannelse ved hjelp av historiske data fra Sverige. Denne er allerede publisert i International Journal of Industrial Organization.
Proxy-rådgivere
Noe av det Forsbacka er spesielt interessert i, er den omfattende bruken av proxy-rådgivere blant institusjonelle investorer. Det er eksterne agenter som gir råd om hvordan investorer bør stemme i selskaper. Dette er tema for det første kapitlet i avhandlingen.
– Vi trenger å forstå bedre hvordan bruk av slike rådgivere påvirker beslutningstakingen i selskapene og hvordan de samhandler – og på hvilke måter det påvirker markedsforholdene.
Det har vært er en enorm økning i institusjonelt eierskap, sier Forsbacka. Det gjelder pensjonsfond, indeksfond og aksjefond.
– Hvordan denne store økningen i institusjonell kapital påvirker selskaper, er noe det fortsatt er mange spørsmål rundt. Det er en enorm endring, og vi vet fortsatt ganske lite om hvilke implikasjoner den har.
Myndighetene
Forsbacka forsker fortsatt på disse spørsmålene.
– Ja, det jeg forsker på nå, er i stor grad knyttet til institusjonelle investorer og hvordan proxy-rådgivere påvirker beslutningene og i neste omgang hvordan selskaper samhandler. Og det er utrolig viktig å få ut mer kunnskap om dette.
En utfordring, slik Forsbacka ser det, er at en majoritet av alle institusjonelle eiere bruker de samme rådgiverne når de stemmer. Dette markedet er nesten helt dominert av én eller to aktører.
– Myndighetene er klar over dette, men vi vet fortsatt for lite om hva det faktisk innebærer. Nettopp derfor er det viktig å forske mer på det, sier Forsbacka.
Gifte kvinner endra økonomien – utan å skyve menn ut