Mindre fokus på prestasjoner og inntjening reduserer det finansielle resultatet
Vidar Schei
Populær lederstil kan bremse økonomisk gevinst
En lederstil som bygger samarbeid og trygghet, kan samtidig svekke bedriftens bunnlinje, viser ny NHH-forskning. Men ett grep kan snu minus til pluss.
Mange mener den oppsto som konsept på 1970-tallet. Andre trekker linjer helt tilbake til Jesus fra Nasaret.
De siste tiårene har tjenende ledelse blitt en av verdens mest omtalte og populære lederstiler. Kort fortalt handler retningen om å sette medarbeideres behov og utvikling først. Og akkurat her oppstår kanskje den største misforståelsen, sier Therese Egeland, professor ved Institutt for strategi og ledelse ved NHH.
– Det handler ikke om å være ettergivende eller pusete. Tjenende ledelse handler mer om å myndiggjøre medarbeiderne, sier Egeland.
Er tjenende ledelse lønnsomt?
Alle vil bli sett av sjefen. Omsorg og omtanke fra toppen øker motivasjon og jobbinnsats, som igjen øker lønnsomheten i bedriften, tenker vi gjerne.
Men er det nå så sikkert?
Det ville Egeland og kollegene undersøke.
– Det er kjekt at ansatte føler seg sett. Men blir det bedre business av det? spør professor Alexander Madsen Sandvik ved NHH.
Sandvik og Egeland står bak forskningsstudien The Double-Edged Sword of Servant Leadership: Motivational Climates, Helping Behavior, and Financial Performance, sammen med instituttleder og professor Vidar Schei ved NHH og professor Claudia Buengeler ved Universitetet i Kiel.
Studien bygger på et eksperiment med 99 fiktive organisasjoner*, samt spørreundersøkelser blant ansatte og ledere i 120 småbedrifter. I tillegg analyserte forskerne bedriftenes faktiske regnskapstall.
Snart tegnet det seg noen slående mønstre.
Konkurransen forvitrer
Tjenende ledelse har ulik virkning på det forskerne kaller to motstridende motivasjonsklima:
- Pluss: «Mestringsklima». Med omsorg og omtanke fra en tjenende ledelse i bunn, skapes et miljø for læring, samarbeid, støtte og utvikling. Folk hjelper hverandre i stedet for å tenke «meg og mitt» først.
- Minus: «Rivaliseringsklima». Når ledelsen bruker mest energi på folk, går det på bekostning av fokus på konkurranse, push og «nå må vi levere».
Sagt på en annen måte: Tjenende ledelse gjør at folk samarbeider godt og hjelper hverandre, men albuene blir samtidig mindre spisse. Forskerne fant faktisk en merkbar negativ effekt på lønnsomheten i bedriftene.
– Mindre fokus på prestasjoner og inntjening reduserer det finansielle resultatet, sier professor Vidar Schei.
Forskningsstudien ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Organizational Behavior.
Studien ble nylig omtalt i Dagens Perspektiv
Er tjenende ledelse dermed et tapsprosjekt?
Jobbfrihet trumfer tap
Ikke nødvendigvis, sier forskerne. For ett grep endrer bildet: autonomi.
I bedrifter der ansatte har høy frihet, tar de egne beslutninger og driver seg selv. De trenger ikke konkurransepress eller gnål fra sjefen for å holde tempoet oppe.
En skal kunne komme til sjefen med sine bekymringer, men lederen må også kunne stille krav
Alexander Sandvik
Med andre ord: Når ansatte er selvdrevne, kan lederen være omsorgsfull og «tjenende» i stilen uten at det går utover resultatene.
Poenget, sier Alexander Madsen Sandvik, er å finne den rette balansen.
– Ansatte skal oppleve trivsel og utvikling, samtidig som selskapet leverer. En skal kunne komme til sjefen med sine bekymringer, men lederen må også kunne stille krav, sier Sandvik.
Forskeren trekker frem filosofien i NRK-serien i Team Pølsa som et forbilde. Øystein «Pølsa» Pettersen forsikrer deltakerne om at han har ryggen deres, at de er der for å lære og at feil er greit. Når økten starter, blir de likevel utfordret og pushet. Resultatet er mestring uten pisk.
– Å utvikle andre forutsetter både omsorg og krav, sier Sandvik.
- Les også:
Lang fartstid gjør det ikke lettere å snakke ut på jobb
Arbeidsmiljøet ikke blir tryggere bare fordi folk jobber sammen lenge, viser ny NHH-forskning. Her er de mest seiglivede mytene om psykologisk trygghet.
Derfor gjør yngstebarna det svakere
De yngste i søskenflokken gjør det dårligere enn sine eldre søsken. Mindre utdanning og lavere lønn er svært ofte konsekvensene av å komme sist til verden.