Når strømmen koster det samme hele døgnet, forsvinner grunnen til å flytte forbruk vekk fra morgen- og ettermiddagstoppene.
Tellef Fladmark Larsen og Einar Johan Melsom
Bedriftene betaler for norgespris
Norgespris har økt forbruket. Vi finner at det gir høyere strømpris for andre kunder, hovedsakelig i de dyreste timene.
- Kronikkforfatterene er masterstudenter ved NHH
NTNU-studentene Moen, Lefdal og Lindberg presenterte 14. mai at Norgespris-kunder økte forbruket. I vår studie ved NHH finner vi det samme i Sør-Norge (NO2), men med en annen metode.
Vi tilføyer i tillegg et nytt aspekt til debatten. Vi ser også på hva dette merforbruket gjør med prisen alle andre betaler.
Norgespris-kundene bruker mer strøm i topplasttimer. Da presses spotprisen opp for alle som står utenfor ordningen.
De 11 milliarder «sparte» kronene på strømregningene energiminister Terje Aasland fremhevet i sitt svarinnlegg 26. mai, er regnet ut ved å sammenligne norgespris mot spotprisen, som om ordningen ikke selv påvirket den. Det er nettopp den antagelsen vi tilbakeviser. Tallet viser hva norgespris-kundene sparte, ikke hva norske strømkunder sparte samlet, slik Aasland fremstiller det.
Med en annen tilnærming enn det Moen, Lefdal og Lindberg bruker, finner vi at norgespris har generert et samlet merforbruk på rundt to prosent i NO2, hvilket underbygger deres funn på 4,5 prosent i januar. Den noe svakere effekten vår kommer delvis av at vi utelater hytter, der forbruksøkningen er dokumentert enda høyere.
Det forsiktige anslaget høres kanskje ikke dramatisk ut, men løfter likevel strømprisene. Ved å bruke markedsdata fra Nord Pool finner vi at spotprisen i snitt var rundt to øre/kWh høyere hver time det første halvåret enn om ingen hadde hatt norgespris.
Snittet skjuler det viktigste: Nesten hele effekten ligger i topplasttimene. Der vi finner enkelttimer med opptil 100 øre/kWh høyere pris.
Når norgespris løfter spotprisen, øker gapet staten skal dekke
Tellef Fladmark Larsen og Einar Johan Melsom
Det er i de åtte prosent dyreste timene, altså når kraftsystemet allerede er mest presset, at næringslivets regning vokser mest.
Funnet er robust. Selv da vi la til grunn de samme studiene som Energidepartementet selv bygger på, fikk vi tilnærmet samme prisendring.
Forklaringen er enkel. Når strømmen koster det samme hele døgnet, forsvinner grunnen til å flytte forbruk vekk fra morgen- og ettermiddagstoppene. Lastforskyvingen som ellers ville dempet prisene i de tøffeste timene, reduseres markant.
Når spotprisen presses opp, betaler de spotpriseksponerte mer, og næringslivet er den tydeligste taperen. En andel av beløpet er derfor ikke spart for nordmenn, men flyttet fra spotpriseksponerte aktører over til norgespris-kundene. Vi tilskriver ikke hele beløpet denne omfordelingen, men poenget står fast.
«11 milliarder spart for norske strømkunder» er feil, fordi mange andre norske strømkunder betalte mer nettopp fordi norgesprisordningen finnes.
I tillegg blåser ordningen delvis opp sin egen regning: Når norgespris løfter spotprisen, øker gapet staten skal dekke, og subsidien blir dermed større enn om spotprisen var upåvirket, slik det hevdes. De 11 milliardene er altså ikke bare delvis en omfordeling, men også et beløp ordningen selv har gjort høyere.
Støtten bør ikke nødvendigvis fjernes, men justeres slik at vi beholder prissignalene for å minimere negative eksternaliteter. Et forslag kan være å redusere terskelen på strømstøtteordningen og heller subsidiere energieffektiviserende investeringer.
- Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv