Jeg dristet meg til å påstå at dette kom til å bli skivebom pga. selskapenes skattetilpasninger.
Finn Kinserdal
Lakseskatten forsvant
Lakseskatten utgjør under en halv milliard kroner for 2024, en brøkdel av anslagene før skatten ble innført. Våre masterstudenter avdekker omfattende omorganisering og tilpasning hos oppdretterne.
Innføringen av grunnrenteskatt på havbruk fra og med inntektsåret 2023 skapte høye forventninger til skatteproveny og betydelig debatt om mulige skattemessige tilpasninger.
Våren 2023 anslo Finansdepartementet at lakseskatten kunne gi staten 16–17 milliarder kroner i 2023.
I statsbudsjettet høsten 2023 ble anslaget nedjustert til om lag fem milliarder kroner i grunnrenteskatt for 2023, før fradrag for produksjonsavgift.
Jeg dristet meg til å påstå at dette kom til å bli skivebom pga. selskapenes skattetilpasninger («Lakseskatt: Staten lever av kronene, ikke prosentene»).
Fasit: I 2023 ble det innbetalt netto 868 millioner kroner i grunnrenteskatt på havbruk etter fradrag for produksjonsavgift og delvis påvirket av gunstige overgangsregler.
Nå foreligger fasiten for 2024: Netto grunnrenteskatt for 2024 havnet i underkant av 467 millioner kroner. Per tonn fisk er fallet fra 1454 kroner i 2023 til 343 kroner i 2024.
Flere store aktører, som Mowi, Grieg, Sinkaberg, Bremnes, Hofseth og Bjørøya har null eller tilnærmet null betalbar grunnrenteskatt i 2024.
Lakseskatt: Staten lever av kronene, ikke prosentene
Grunnrenteskatten i havbruk er anslått av Finansdepartementet å gi cirka fem milliarder kroner i ekstra skatteinntekter i år. Staten kommer til å bli veldig skuffet.
Hva i all verden er det som har skjedd?
Undertegnede har sammen med andre veiledet to grupper flinke masterstudenter ved NHH – Mads Bentsen og Christoffer Ruth, samt Stine Axelsen og Trym Langø – til å undersøke oppdrettskonsernenes skattetilpasninger til den nye lakseskatten: i alt 18 av de største havbrukskonsernene i Norge i perioden 2021–2024.
Skattetilpasningene kan grupperes slik:
- 1. Utskillelse i egne selskaper av virksomhet som ikke er fisk i sjø, og salg tilbake av varer og tjenester med fortjeneste. Dermed tappes sjøfase-selskapet for overskudd, og grunnlaget for lakseskatten reduseres.
Før lakseskatten hadde konsernene mye av virksomheten i ett og samme selskap. Laksekonsernene lar nå kun konsesjonen og selve fisken/biomassen ligge i ett selskap (sjøfaseselskapet); mens all annen virksomhet legges i andre selskaper.
Selskapene utenfor selger sine tjenester – som smolt, arbeidskraft, leie av utstyr, administrasjon – med fortjeneste til det opprinnelige sjøfase-selskapet. Dermed løftes mye av resultatet over fra det opprinnelige selskapet til selskapene på utsiden, og overskuddet og grunnrenteskatten blir lavere.
Alle de analyserte selskapene har foretatt slik omorganisering; de første begynte planleggingen bare uker etter lakseskatten ble annonsert.
Dermed løftes mye av resultatet over fra det opprinnelige selskapet til selskapene på utsiden, og overskuddet og grunnrenteskatten blir lavere.
Finn Kinserdal
Dette er ikke ulovlig; alle transaksjoner mellom aksjeselskaper skal basere seg på «armlengdes avstand»-prinsippet – men dette er en «skattetilpasning».
Gjennomsnittlig driftsmargin for de ti største sjøfaseselskapene i oppdrettskonsernene var 24 prosent i 2021 og 27 prosent prosent i 2022 (før lakseskatten), før den falt til 16 prosent prosent i 2023 og videre til 9,7 prosent i 2024. Lakseprisen falt noe i perioden, samt at det har vært kostnadsøkninger og økte biologiske utfordringer (lakselus), men dette forklarer ikke den store nedgangen.
- 2. Økning i pris og marginer på varer og tjenester solgt internt inn til sjøfase-selskapet.
Hva man kan ta av fortjeneste ved salg mellom selskaper i et konsern, er ikke en fast margin. Marginene skal settes til hva andre uavhengige ville tatt, men det er jo litt diffust og avhengig av en rekke faktorer. Dermed er det en viss grad av fleksibilitet, og incentivene ligger selvsagt å sette marginene så høyt som mulig (som skattemyndighetene forventes å akseptere) for selger, slik at det blir minst mulig fortjeneste igjen i sjøfaseselskapene med lakseskatt. Selskapene som har vært mest like over perioden 2021 til 2024 er smoltselskapene.
For de 27 analyserte selskapene har driftsmarginene i gjennomsnitt økt fra ti prosent prosent i 2021 til 27,4 prosent i 2024. Dette alene tilsvarer over 1,1 milliarder i redusert resultat i sjøfaseselskapene, og dermed cirka 285 millioner i redusert lakseskatt.
- 3. Smolten vokser seg større, og dermed er det mindre verditilvekst i sjøfasen.
Tradisjonelt har smolten veid rundt 100 gram etter 8–18 måneder i ferskvann, men næringen satser nå på stor smolt på 250–500 gram. Dette gir kortere sjøfase og høyere utnyttelse av tillatt biomasse og trolig bedre biologi. Men; en viktig bieffekt at lakseskatten blir lavere. Det er kun verditilveksten når fisken står i sjø som grunnrentebeskattes.
Samlet driftsresultat for de 27 analyserte smoltselskapene økte fra 174 millioner i 2021 til 1790 millioner i 2024, hvorav grovt regnet 500 millioner skyldes større smolt, og dermed alt annet like 25 prosent, altså cirka 130 millioner lavere lakseskatt.
Kanskje ikke rart at oppdrettskonsernene er sterkt imot.
Finn Kinserdal
Den trolig mest effektive metoden ville ha vært å justere utsalgsprisen på fisk: Bare én krones nedjustering av pris ved internsalg ville redusert lakseskatten for de 18 analyserte konsernene med over 300 millioner. Det er for å unngå dette at prisrådet er opprettet. De bestemmer hvilke priser som skal benyttes.
Kanskje ikke rart at oppdrettskonsernene er sterkt imot.
Er det ovenstående overraskende?
Nei.
Skyldes dette slett skattelovgivning?
Ja.
Blir det mange skattesaker av dette fremover?
Ja.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 19. desember 2029.