Kritikken av norgespris bunner ikke i et ønske om dyrere strøm.
Bjørndal, Hedne og Hovdahl
Konkluderer for tidlig om norgespris
Konklusjonene om norgespris kommer for tidlig – før analysene.
Strømregningen betyr mye for folks økonomi, og mange har engasjert seg i debatten om norgespris. Dessverre preges debatten av bastante påstander trukket på altfor tynt grunnlag – sist eksemplifisert ved Robert Næss i DN 18. januar.
Først en presisering: Kritikken av norgespris bunner ikke i et ønske om dyrere strøm.
Vår bekymring er ikke at norgespris gjør strømregningen for lav, men at den fjerner prissignalet. Prissignalet gir viktige incentiver til effektiv bruk av strøm, og holder de samlede kostnadene nede.
- Har norgespris økt strømforbruket?
Dette må undersøkes empirisk, ikke avfeies med forhastede konklusjoner. Ifølge Robert Næss har «tallene talt», og norgespris har ikke ført til økt strømforbruk.
Problemet er at tallene ikke kan tale så klart ennå.
Å isolere effekten av norgespris er metodisk krevende og krever detaljerte data, fordi vi må vite hva forbruket ville vært i fravær av norgespris. Strømprisen er ikke alene om å påvirke forbruket. At forbruket ikke har skutt i været etter innføring av norgespris, kan like gjerne forklares av vær eller andre forhold.
Selv om forskningen viser at strømpriser påvirker forbruket, kan effekten av norgespris vise seg å være begrenset.
Poenget er: Vi vet ennå ikke hvor stor effekten er.
- Strøm er ikke som andre varer
På Handelshøyskolen lærer du at tilbud må være lik etterspørsel. For strøm gjelder dette hvert eneste sekund. Andre varer kan lagres, og må ikke produseres og transporteres akkurat samtidig som de konsumeres – det må strømmen. Det er upraktisk hvis butikken er tom for egg, men hele butikken stenger ikke av den grunn. Det kan strømnettet måtte gjøre.
Hvordan logistikk kan fungere – også når fremtiden er usikker
Pankaj Kumar Sinha disputerer for PhD-graden ved NHH 29. januar 2026 med avhandlingen «Essays on Optimizing Logistics under Uncertainty».
Altså må strømnettet dimensjoneres for de få timene i året med høyest belastning. Jo høyere topper, desto dyrere nett. Regningen sendes til forbrukerne, og over halvparten av nettkostnadene dekkes av husholdningene gjennom nettleie.
Med norgespris fjernes all prisvariasjon over døgnet, og dermed incentivet til å flytte forbruk fra timer med høy til lav belastning. Norgespris jevner ikke ut forbruket, som Næss hevder. Tvert imot så vi ny rekord i timeforbruket 7. januar i år.
- For tidlig for bastante slutninger
Det er god grunn til å være bekymret for at norgespris gir et mindre effektivt kraftsystem og høyere nettkostnader. Næss kan ha rett i at effekten på forbruket er liten, men det er et empirisk spørsmål som foreløpig er ubesvart.
Norgespris jevner ikke ut forbruket, som Næss hevder.
Bjørndal, Hedne og Hovdahl
Noe kan vi likevel slå fast: Forhastede slutninger gjør debatten dårligere og politikken mindre treffsikker.
Innlegget var først publisert i DN 21. januar 2026.
Ut med stablecoins: Bienz levert et nytt norsk finansbegrep
Kryptovalutaene "stablecoins" er omstridt. – Navnet lover folk mer enn det kan holde, sier Carsten Bienz. Nå blir hans nyvinning tatt i bruk av Finanstilsynet.