Overvåkingen på arbeidsplassen skjer i økende grad ved hjelp av teknologi.
Flatøy og Lund-Tønnesen
Hei sjef, pass på hva du passer på!
Flertallet av norske medarbeidere blir overvåket elektronisk. Og det er ofte fristende for ledere å innføre flere og mer avanserte overvåkingstiltak. Men innfører de overvåking feil, risikerer en å miste den mest verdifulle ressursen: de ansatte.
Overvåking og organisering av arbeidsplassen henger tett sammen. Ledere og andre interessenter må ha kontroll på at ressurser brukes på en god måte, i tråd med virksomhetens mål.
Overvåkingen på arbeidsplassen skjer i økende grad ved hjelp av teknologi.
Hvor på dataskjermen medarbeidere ser, programvaren de bruker, hvor mange og hva slags ord de skriver på tastaturet sitt, hvor de beveger seg i og utenfor arbeidsgivers lokaler; dette er bare noen av de overvåkingsmulighetene som i dag er tilgjengelig.
Gitt lederes behov for kontroll og dagens teknologiske muligheter er det ikke overraskende at flertallet av medarbeidere i Norge blir elektronisk overvåket i jobben sin.
Konkret er 53 prosent av norske arbeidstagere elektronisk overvåket på arbeidsplassen, ifølge estimat fra YS Arbeidslivsbarometer 2024.
Dette er samtidig et lavt estimat, da samme datasett viser at 5–21 prosent av medarbeidere er usikker på om de er utsatt elektronisk overvåking. I tillegg kommer god gammeldags ‘analog’ overvåking.
Det er ikke overraskende at elektronisk overvåking kan lede til en intensjon om å forlate jobben.
Flatøy og Lund-Tønnesen
Det er heller ikke overraskende at elektronisk overvåking kan lede til en intensjon om å forlate jobben sin, såkalt «turnover intention».
I en studie nylig publisert i Public Management Review undersøkte vi betydningen av å overvåke prosesser kontra resultat. Vi sammenlignet også betydningen overvåkingen hadde for arbeidstagere i henholdsvis offentlig og privat sektor.
Vi avdekket tre ting av betydning for ledere i norsk arbeidsliv:
1. Så mange som 30 prosent av medarbeidere vurderer å slutte i jobben,
2. elektronisk overvåking henger sammen med økt turnover intention, og
3. hva overvåkingen fokuserer på, prosess eller utfall, er helt avgjørende.
For å utdype disse funnene litt: Ansatte i privat sektor reagerer særlig negativt på prosessovervåking.
Ansatte i offentlig sektor reagerer derimot ikke negativt på prosessovervåking.
Ansatte i privat sektor reagerer særlig negativt på prosessovervåking.
Flatøy og Lund-Tønnesen
Resultatovervåking ledet ikke til økt turnover intention, hverken i privat eller offentlig sektor.
Ledere bør derfor innrette elektronisk overvåking mot resultatet av arbeidet heller enn arbeidsprosessen, i hvert fall i de tilfeller hvor dokumentasjon av arbeidsprosesser ikke er påkrevd.
Typen elektronisk overvåking vil sjelden alene være avgjørende for om ansatte slutter i jobben sin. Men det kan være den avgjørende faktoren som på toppen av andre faktorer velter lasset og fører til at en virksomhet taper kritisk personell.
Rådet til ledere er derfor klart: i innføringen og utformingen av overvåkingssystemer i virksomheten, pass på hva du passer på!
Innlegget var først publisert i E24 8. desember 2025.
Vi vil leve grønnere – men hvorfor stopper det opp?
Hege Landsvik disputerer for PhD-graden ved NHH 26. januar 2026 med avhandlingen «Beyond Green Intentions: Experimental Studies on Pro-Environmental Behavior».
Hvordan logistikk kan fungere – også når fremtiden er usikker
Pankaj Kumar Sinha disputerer for PhD-graden ved NHH 29. januar 2026 med avhandlingen «Essays on Optimizing Logistics under Uncertainty».